Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
En formiddag i oktober satte Inge Haustveit, rådgiver på fjellsprenging i Vestland fylkeskommune, kursen innover Sognefjorden; til Fortun og foten av Sognefjellet. Her, i de bratte bakkene på fylkesvei 55, skal det monteres opp et nytt rekkverk.
Skulle forsinke fienden
Det var en geolog i fylkeskommunen som først la merke til sju sirkler i asfalten, under en befaring før oppstart på prosjektet. Det ble klart at dette måtte være rester etter den kalde krigen, såkalte KOMØD – sprengstoffkammer for ødelegging av infrastruktur.
Annonse
Inge Haustveit i Vestland fylkeskommune (t.h.) og Per Johnny Vadheim fra Mesta fjerner lokket over plastrøret.Foto: Vestland fylkeskommune
Kamrene ble sannsynligvis gravd ned i veien en gang på 1950/-60 tallet. Planen var at dersom det brøt ut krig, skulle de fylles med sprengstoff og Sognefjellsveien ødelegges for å forsinke fienden. Ingen har helt sikkert kunne utelukke at kamrene var ferdig ladet med sprengstoff, eller helt tomme, skriver Vestland fylkeskommune i en nyhetsmelding.
I den stupbratte fjellsiden, var entreprenøren i gang med å spyle den gamle muren og forberede betongarbeid. Inge Haustveit fikk med seg Per Johnny Vadheim fra Mesta, entreprenørfirmaet som utfører rekkverksjobben, bort til ett av kamrene. De hadde allerede fjernet asfalten. Siden de skulle sette stag tvers gjennom veien på denne strekningen, ville de så snart som mulig forsikre seg om at kamrene ikke var ferdig ladet med sprengstoff.
Under et lag med isopor kom det frem et lokk i veibanen. Etter noen tak med brekkjernet og spaden, kunne det løftes vekk. Under var det ikke et hulrom, men et plastrør med lokk.
Det var ikke dette Haustveit forventet å finne. Etter å ha tatt en telefon for å forsikre seg om at det var trygt å åpne lokket på røret, var det tid for å åpne det. Røret viste seg å være tomt.
KOMØD
(planlegging av) sprenging av – og eventuelt andre ødeleggende operasjoner for – konstruksjoner, veier og andre strategiske elementer for å hindre en fiende å kunne benytte den aktuelle infrastrukturen.
Kilde: Forsvarsbygg
Ble destruert
Dermed kunne Haustveit med flere puste lettet ut. Hadde det vært gammelt sprengstoff der nede, måtte det et helt apparat til for å fjerne det på en forsvarlig måte.
- Vi har vært i dialog med Forsvaret og Heimevernet, og har også snakket med folk lokalt i Fortun. Etter det vi fikk vite, var det liten grunn til å tro at det var sprengstoff i kamrene, men vi måtte sjekke for å være helt trygge, sier han.
For å kunne sette opp et nytt rekkverk, må den gamle muren på nedsiden av veien sikres ved å sette lange stag tvers gjennom veien. Hadde det vært sprengstoff i kamrene, kunne det blitt stygt.
- Dette kan virke som mye innsats for lite, men når det handler om sprengstoff, så tar vi ingen sjanser. Der er det lite som skal til før det går skikkelig galt, sier Haustveit.
Kamrene ble destruert og fylt igjen. Forsvaret av landet har forandret seg mye siden den kalde krigen, og kamrene i Sognefjellsveien har utspilt sin rolle.
De gamle tørrmurene på Sognefjellsveien må forsterkes med sprøytebetong og stag før rekkverket kan monteres. Før betongen kan sprøytes på må muren spyles for å få bort mose og jord. Dette arbeidet pågikk mens kamrene ble sjekket. Det var viktig å bekrefte at kamrene var uten sprengstoff før man presset stag under veien.Foto: Vestland fylkeskommune
