Fra kirurg-utstyr til anleggsbransjen

Harald Aas fra Kongsberg har i 18 år drevet med steamutstyr fra finske Steamrator, et produkt som har vært i det norske markedet siden 1970-tallet.

Det handler om utstyr som produserer ekstremt varm damp og som har en rekke bruksområder, også i anleggsbransjen. Utstyret kommer i flere former og størrelser, alt fra stasjonære anlegg til mobile løsninger, og nå sist med muligheten for å fylle biodiesel på tanken.

- Elektrisk ligger litt lenger frem for disse produktene, alternativt trenger man en veldig lang kabel, sier Aas.

Reiste verden rundt

Men før vi går løs på flere detaljer rundt produktene, må vi høre om hvordan han kom inn i denne bransjen. For han kommer definitivt ikke fra anleggsbransjen. Ingeniøren jobbet nemlig med å utvikle superkomplisert kirurgisk utstyr for å utføre kikkehullsoperasjoner, altså operere mennesker der man kun har et lite inngangssår og utfører resten via en skjerm med bilder fra kamera inne i kroppen.

- Det var en kamerat av meg som hadde agenturet på Steamrator, men han ble syk og på sykeleiet før han døde spurte han og jeg ville ta over. I jobben jeg hadde med utvikling av medisinsk utstyr, var det ekstremt mye reising i inn og utland, og det passet egentlig fint med en gradvis overgang til en ny bransje, sier han.

Og gradvis ble det, og han tok over agenturet samtidig som han jobbet med medisinsk utstyr. Men i 2013 dannet han AS for sitt HA Maskin AS og har drevet med dette siden.

Stort spenn for bruk

Bygg og anlegg er åpenbare bransjer han selger maskinene til, og for anlegg er det både direkte til ofte litt større entreprenører som bruker slikt utstyr hyppig, samt utleieselskaper. Renta nevner han som sin største kunde.

- Rent konkret, hva bruker typisk entreprenører utstyret til?

- Mye. Stikkrenner på vinteren for eksempel, når disse fryser og raskt må åpnes igjen. Til dette har vi en maskin på hjul som har alt man trenger på hengeren. Det nye er at man kan kjøre den på biodiesel for å tilfredsstille miljøkrav som settes mange steder. Elektrisk for dette utstyret ligger nok litt lenger frem, sier han videre.

Hengeren han nevner spesielt i dette tilfellet, har kapasitet på å produsere 500-600 kilo 200 graders steam i timen. Vannforbruket er tilsvarende, altså 500-600 liter. Aas påpeker at maskinen kan nedjusteres til for eksempel å bruke 200 liter i timen dersom behovet er mindre eller at man ønsker å spare på medbragt vann. Mange steder er det begrenset med tilgang på vann. En slik henger koster rundt en halv million kroner, og han selger alt fra noen få anlegg i året til et 20-talls.

Herding av betong

Andre typiske bruksområder er fjerning av is på steder det ikke skal være is. Det kan være alt fra enkelt tilgjengelige steder, til luker på store damanlegg som har fryst til.

- I anleggsbransjen brukes dette utstyret også ofte i forbindelse med støp av betong når det er kaldt. Det er for å varme opp betongen og armeringsjern man skal støpe mot. Betongen som kommer er varm, og dersom flatene denne skal støpes mot er kald, kan det stoppe herdingen og støpen kan bli ødelagt. Tidligere er det også brukt salt før støp, men med resultat at armeringsjernet har rustet, forklarer han.

Kylling og maling

Han forteller videre at bruksområdene for utstyret er mange, også godt utenfor vår bransje. For eksempel til å produsere varme for fabrikker eller sluttføring av grilling av kyllingfileter. Eller hva med å produsere damp for å produsere undervannsfuktighet? Noen typer maling tørker først ved 98% luftfuktighet, altså maling som kan påføres direkte på skrog som ligger i vannet. Når samme maling skal brukes når objektet ligger på land, må det produseres luftfuktighet.

- Det blir mye damp fra 500-600 liter om man produserer inne i en hall, smiler Aas.

Ironisk nok, eller kanskje naturlig nok, er kulde og vann den største utfordringen med dette utstyret (som ofte brukes til å bekjempe nettopp kulde og vann).

- Man må være nøye med å frostsikre utstyret. Ellers sprekker rørene, sier han og skyter inn at det er bygget for å kunne byttes enkelt.

Holder koken

Harald Aas har jobbet med disse produktene i nesten 20 år nå, og selv om også han selv holder koken har han faktisk rukket å bli pensjonist på papiret.

- Jeg er blitt 78 år, men klarer ikke å slutte å jobbe. Men det er desidert mest å gjøre om vinteren, fra nå og utover, mens det er roligere om sommeren, sier han.

- Har du en plan for selskapet når du…

- Legger på røret, mener du?

- Nei, når du velger å ikke jobbe lenger?

- He he, ja, jeg har tenkt litt, sier han og lar planene ligge «upublisert» for denne gang.