Prognose: Bygg er i vekst

Byggmarkedet hadde en volumvekst på 1,5 prosent i 2025, en svak opphenting etter kraftig nedgang i 2023 og 2024. I 2026 ser aktiviteten ut til å ta seg videre opp, før den flater ut igjen i 2027 og øker på nytt i 2028. Produksjonsverdien ved utgangen av prognoseperioden ventes likevel fortsatt å ligge under toppnivået fra 2022, målt i faste priser, opplyser Prognosesenteret.

Oppjusteringen for 2026 kommer nesten utelukkende fra nye yrkesbygg, der høyere igangsetting i andre kvartal enn ventet har løftet prognosen for enkelte byggtyper og regioner. Utsiktene for Oslo-regionen og Vestlandet er også noe oppjustert siden forrige prognose, og byggeaktiviteten på Vestlandet er høy i et historisk perspektiv, ifølge analysen. Samtidig dempes etterspørselen fortsatt av høyt rentenivå: Styringsrenten ble hevet til 4,25 prosent i mai, og Prognosesenteret venter ytterligere én renteheving i år før renten gradvis reduseres fra midten av 2027. Byggekostnadene stiger dessuten fortsatt raskere enn både bruktboligprisene og konsumprisene, noe som særlig hemmer veksten i nybyggmarkedet.

– Byggemarkedet utvikler seg litt sterkere i år enn vi ventet i mai, men oppjusteringen er i stor grad drevet av nye yrkesbygg. Stigende renter og byggekostnader, og svak bruktboligprisutvikling på Østlandet, demper nyboligetterspørselen, sier David Lund, seniorøkonom i Prognosesenteret.

Yrkesbygg og bolig i ulikt tempo

Nybyggmarkedet samlet ventes å vokse med mer enn 7 prosent i 2026, før det svinger gjennom 2027 og 2028. Ved utgangen av prognoseperioden venter Prognosesenteret at produksjonsverdien av nybygg fortsatt vil ligge om lag 26 prosent lavere enn i 2022.

Innen nye yrkesbygg alene ventes produksjonsverdien å vokse med over 12 prosent i år, blant annet drevet av de store sykehusprosjektene Rikshospitalet og Aker i Oslo. I 2027 venter Prognosesenteret at byggeaktiviteten innen yrkesbygg avtar noe, før den tar seg opp igjen i 2028. Blant annet som følge av byggestart for Mjøssykehuset.

Boligbyggingen ventes derimot først å ta seg gradvis opp fra 2027. Prognosene viser 20.000 igangsatte boliger i 2026, 22.000 i 2027 og 24.000 i 2028. Produksjonsverdien for nye boligbygg ventes å vokse med 1,9 prosent i år, 5,7 prosent i 2027 og 8,6 prosent i 2028. Regjeringens uttalte boligmål om 130.000 igangsettingstillatelser innen 2030 vil ifølge Prognosesenterets tall ikke nås, basert på prognosene for nye og ombygde boliger.

ROT-markedet holder aktiviteten oppe

ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg) for boligbygg er vesentlig større enn markedet for nybygg, og gir bransjen en viss stabilitet gjennom hele prognoseperioden. Prognosesenteret venter en svak, men positiv vekst i dette markedet, som følge av at det svake nybyggmarkedet flytter noe etterspørsel over til bruktboligmarkedet, samt en underliggende vekst i vedlikeholdsbehovet fra en økende boligmasse over tid. For ROT yrkesbygg ventes en noe svakere vekst gjennom 2026 enn i ROT-boligmarkedet, men en sterkere utvikling gjennom resten av prognoseperioden, ifølge analysen.

Store forskjeller mellom fylkene

For 2026 venter Prognosesenteret sterkest volumvekst i tidligere Hordaland fylke med 13,2 prosent, etterfulgt av Oslo med 8,6 prosent, tidligere Hedmark fylke med 6,9 prosent og Akershus med 5,9 prosent. Seks fylker ventes samtidig å få nedgang, med svakest utvikling i Trøndelag på minus 4,0 prosent.

Ser man perioden 2026–2028 under ett, ventes høyest gjennomsnittlig årlig vekst i tidligere Hedmark, Akershus og tidligere Hordaland, mens Finnmark ligger an til svakest utvikling i perioden.