Skoveng først med elektriske kraner

Selskapet med base på Skedsmokorset utenfor Oslo, ble nesten først i verden også med de nye Liebherr LTC 1050-3.1 Electric, men de ble «slått» av giganten Mammoet. Det betyr ingenting for Skoveng, for selskapet kommer uansett til å markere seg stort i området de opererer i, på Østlandet i Norge.

Store planer

- Innen utgangen av 2023 skal hele mobilkranparken til Asle Skoveng Kranservice AS være fossilfri og/eller utslippsfri. Vi kommer til å ha ca. 40% utslippsfri kraning med elektrisk drift, og ca. 60% fossilfri maskinpark som går på biodiesel HVO100, sier daglig leder Lars Christian Steen til Anlegg&Transport.

Han sier videre at ambisjonen er at hele mobilkranparken være utslippsfri i 2025, så langt det er tilgang på maskiner, og selskapet har flere planer som vi kommer tilbake til litt senere.

Tok alle sammen

Først maskinene som nå er i bestilling: Skoveng fikk opsjon på å bestille alle de fem første Liebherr LTC 1050-3.1 Electric som produsenten satte av for de nordiske landene, og denne benyttet de seg altså av. Kranen er en 50-tonns mobilkran som kobler seg til byggestrøm (63 A) og opereres helelektrisk på bygge- eller anleggsplassen. Til og fra jobbene kjøres mobilkranen på hjul med drift fra en dieselmotor som er kompatibel med HVO100. I den samme avtalen med Liebherr-importøren Ing. Hans P. Øen AS, har Skoveng også bestilt en mobil selvreisende tårnkran MK 88-4.1 EL med samme konsept som teleskopkranene, elektrisk drift på plassen og dieselmotor for transport til og fra jobbene.

Først med 90-tonner

I tillegg har Skoveng meldt at selskapet vil bestille åtte stk. av den kommende elektriske 90-tonns mobilkranen som Liebherr utvikler etter samme konsept som 50-tonneren. Også for denne vil Skoveng bli først i Norden. 90-tonneren kan også driftes på byggestrøm på anleggsplassen, men trenger 125 A. Planen stopper imidlertid ikke med det, for når det kommer større elektriske maskiner vil Skoveng følge særdeles nøye med på dette, samt på battericontainer-konsepter. Sistnevnte vil bli nødvendig som supplement for å drifte de største maskinene på strøm.

Måtte ha 230-tonner

Skoveng har nettopp bestilt en ny Liebherr 230-tonner med konvensjonell drift, da tilbudet med elektrisk ikke finnes ennå.

- Vi måtte ha en så stor maskin, og kunne ikke vente. Men når alternativene er der, så kan den byttes ut, sier Steen etter den lettere friske investeringen på rundt 70 millioner kroner.

Steen sier at de elektriske kranene er ca. 1,5 million kroner dyrere pr. maskin (25-30% dyrere enn dieselmaskinene). Han sover ikke dårlig av den grunn.

- En vanlig 50-tonner bruker rundt 40-50 liter diesel pr. arbeidsdag, mens en mobilkran bruker 10-30 kWt pr. arbeidsdag. Selv med dyre strømpriser er det bare peanøtter, ca. 25 kroner i strøm pr. arbeidsdag pr. kran tipper jeg, sier Steen.

I tillegg kommer betydelige besparelser på vedlikehold av elektriske maskiner, kontra tradisjonelle maskiner, påpeker Steen.

Tvinger seg frem

Har erkjenner at selskapet «gambler» litt på at markedet er klart for elektriske maskiner, men både tror og håper på det. Oslo kommune som er et veldig viktig område for Skoveng, setter krav om dette fra 2025, og for resten av landet kommer kravene senest fra 2030.

Steen sier selskapet har 86% utnyttelse av kranene pr. nå, og håper på mer enn 90% utnyttelse med de elektriske. Han begrunner dette med at selskapet med de nye el-kranene vil besitte en type utstyr som det kommer til å være krav om å benytte, og at ikke alle konkurrentene vil ha dette.

- Vi ser allerede nå at de som kan levere utslippsfrie løsninger vektes bedre, så jeg tror dette blir en forretningsmodell og en konkurransefordel for oss, sier han.

Han legger til at det også er enklere for et lite selskap som Skoveng å snu seg raskt, enn store aktører med flere hundre kraner i «stallen». Skoveng har for øvrig allerede solgt mange av de tradisjonelle kranene, for å gjøre plass til de elektriske nykommerne som er ventet å rulle inn på plassen fra slutten av året og utover i 2023.

Ikke Enova-støtte

Det Steen imidlertid ikke liker så godt, er kriteriene Enova setter for å støtte slike investeringer. Ettersom maskinene har en dieselmotor som kun benyttes når utstyret flyttes til og fra jobbene, får Skoveng ikke støtte fra Enova. Dette henger ikke på greip, mener Steen.

- Ta en elektrisk gravemaskin, for eksempel. Den støttes av Enova selv om det benyttes dieseldreven lastebil til å flytte den til og fra jobbene. Eller ta den nye elektriske giga mobile fagverkskranen fra Liebherr som krever 6-7 semilastebiler for å flytte mellom jobbene. Den får støtte fra Enova, men ikke disse her altså. Vi er imidlertid i prosess rundt dette, og håper det endrer seg, sier Steen.