- Vi burde tatt bedre vare på anleggshistorien

Abrahamsen begynte i anleggsbransjen da han var 16 år, og han tar fremdeles et graveoppdrag i ny og ne. Men mest tid bruker han i ett av de mange uthusene på småbruket i Sandefjord. Bak veggene i disse skjuler det seg rent gull i hans øyne: Gamle anleggsmaskiner med rik historie, og kanskje til og med litt sjel.

- Med alt har jeg nok kjøpt rundt 110 anleggsmaskiner, men jeg er en forsiktig type. Det er ikke gratis å handle med entreprenører, sier Abrahamsen mens vi slår av en prat, drikker kaffe og spiser rullekake med bringebærsyltetøy på kjøkkenet hans.

Historiens liv

Underforstått; han hadde nok handlet mer dersom krav og tilbud hadde vært nærmere hverandre i en del tilfeller. Han pusser opp maskinene, skrur på dem og får start på dem før de får en fortjent plass under tak i en av hallene på tomta. I hvert fall de fleste. Noen må ofres som delemaskiner, andre står ute på vent og noen er solgt. Men med godt over 20 maskiner, flere i 40-60 tonnsklassen, er det et skue for maskininteresserte å rusle rundt hos Abrahamsen. Uken A&T var på besøk, har det to-tre avtaler til med folk som kom langveis fra for å se.

- Jeg skulle ønske AS Norge ville bygget et enda større museum på Lillehammer. Vi burde tatt bedre vare på anleggshistorien som har bygget Norge. Jeg får ikke med meg noe, og det hadde vært moro å gitt bort enkelte ting til et museum. Men jeg tviler på at det skjer, sier han.

Caterpillar

Selv om samleinteressen begynte med en Fowler Challenger Mark III på 80-tallet (ved siden av en gedigen traktor-samling, men det kommer A&T tilbake til ved en senere anledning), er det bare å ta en titt rundt for å se hvilket merke som står Abrahamsen nærmest.

- Jeg har litt forkjærlighet for designet til Caterpillar, sier han.

Åtte Cat dozere, tre Cat beltelastere, fire Cat hjullastere og en Cat veihøvel har fått hans følsomme hender over lakken sin og ned i motorrommene. Og her er det mye historie!

Dozerne: Én D4 (70-modell), én D5 (64-mod.), én D6 (67-mod.), én D7 (46-mod. m/wireløft), to D8 (59- og 67-mod.) og to D9 (56- og 72-mod).

- Hvilken er favoritten?

- Jeg kan ikke si én, og jeg må svare den ene D8 og begge D9-maskinene, sier han.

D8-maskinen han sikter til, i denne utførelsen (S-D8LGP er rette betegnelsen), ble bygget på 50-tallet i et meget begrenset antall. Det kan være så få som et 30-talls spekuleres det i. Maskinen har ekstra brede (140 cm) belteplater og 1,5 meter lenger understell enn standard. Dette er løst med en glippe mellom hytta og motorrommet, samt at den har ekstra stor dieseltank i rammen mellom hytta og motoren. Maskinen ble bygget for å jobbe på Grønland og Sydpolen under den kalde krigen. Én av disse kom til Tønsberg rundt 1968, og etter endt tjeneste på norsk jord, fikk Abrahamsen kjøpt den. Dette er det eneste eksemplaret i Norge.

- Jeg kjenner til to i USA, én i D9-versjon i Canada, et par som fortsatt er på Sydpolen og et par som fortsatt er på Grønland. Jeg har vært på Cat-museet i Illinois, og der hadde de bilde av maskinen, men ingen maskin. Jeg har flere som vil kjøpe denne, men denne vil jeg ikke selge, sier Abrahamsen.

Hjullastere

En annen favoritt er Cat 988-hjullasteren hans, en 1970-modell som Villy Høgås AS kjørte i Rana Gruber. Maskinen gikk på skift, og det sies at denne maskinen har gått 50.000 timer. For å få den i stand, måtte Abrahamsen få tak i én 988 til fra samme tidsepoke for å plukke deler! Han kjenner til to slike Cat 988 til i Norge.

I hjullasterserien hans er det også en Cat 922B fra 1968 med hytte og bakhjulsstyring. Dette viste seg å være en relativt upraktisk maskin, og produsenten har senere sverget til rammestyring. Abrahamsen har også en Cat 966C (1971) med en grov veltebøyle inne i hytta, samt en 980B som gikk mange år på Vestlandet.

Beltelastere

Forløperen til hjullasterne, var beltelastere, og Abrahamsen har også noen slike stående.

- Midt på 50-tallet var det veldig vanlig med beltelastere, men på midten av 70-tallet var det nesten slutt etter at hjullasteren kom for fullt. Beltelasteren var en maskin som rotet det veldig til. Lenge var motoren på beltelasterne foran, men etter hvert ble motoren flyttet bak for bedre vektfordeling. Dette tok Cat fra JCB, sier Abrahamsen.

Samlingen hans består av modellene 955 (12 tonn, 1960), 951 (11 tonn, 1975) og 977 (17 tonn, 1964).

- Det finnes en 983 som jeg veldig gjerne skulle hatt, men det er ingen slike i Norge. Jeg har selv sett en i England, hos maskinsamleren Davids & Son, og jeg spurte om den var til salgs. Jeg har aldri sett noen riste så mye på hodet, sier Sandefjordmannen som må leve med savnet.

Han har også en Cat 112 veihøvel stående bak det ene uthuset. Denne fikk han tak i fra en lokal entreprenør i Tønsberg, og Abrahamsen er faktisk litt usikker på om han får gjort noe med denne.

- Jeg jeg ville ikke at den skulle ende opp som skrap, forklarer han.

Tipptrucker

Vi tar med en spesiell maskin til i denne historien, tipptrucken Cat 769B som gikk hos Norcem i Mosjøen. 1970-modellen er den eneste 769B som Abrahamsen kjenner til i Norge. Feiring Bruk ga bort en 769 til veimuseet som har parallellkasse med knekk bak. B-modellen har V-formet kasse og er lettere å tømme.

- Ser man på kassen, så er det skåret ut noen luker for å slippe ut eksosen. Jeg skulle gjerne hatt tak i disse metallbitene, men det har jeg ikke fått så langt, sier han.

Abrahamsen har også både beltelaster, dozer og hjullaster fra John Deere fra 70-tallet, samt en Massey Ferguson beltelaster fra 60-tallet og selvsagt en Brøyt, men det er liten tvil om hva som er hans favorittmerke, og dermed lar vi denne historien avslutte i Caterpillars ånd.