To ganger er Arnfinn Bråten blitt truffet ev en møtende bilist som har villet ende sitt eget liv.
To ganger er Arnfinn Bråten blitt truffet ev en møtende bilist som har villet ende sitt eget liv. (Foto: Espen Braata)

Arnfinn opplevde marerittet

JESSHEIM (AT.no): To ganger har Arnfinn Bråten (57), sjåfør i Skedsmo Bud og Vare, opplevd alle yrkessjåførers mareritt. Noen har antagelig valgt å ende livet sitt ved å kollidere med ham.

To ganger i løpet av under fem år har det skjedd. Rett foran lastebilen han kjørte, har en personbil vrengt over veien og i fronten på ham.

Første gangen det skjedde, var på Toten. Sjåføren overlevde med et nødskrik og fikk store varige mén. 2. januar 2017 skjedde det utenkelige igjen. På tur til Sortland langs E6 i Nordland kjørte Arnfinn på det retteste strekket på hele ruta.

Han la merke til bilen som kom i svært høy hastighet i mot. Rett før den forsvant ut av synsfeltet vrengte bilisten over i Arnfinns kjørebane.Han rakk knapt nok å reagere. Lyden var like intens og ubeskrivelig som forrige gang. Arnfinns fullastede single Mercedes-Benz Actros ble kastet rundt 180 grader i sammenstøtet.

Føreren av den møtende bilen omkom momentant.

Bærer ikke nag

- Jeg bærer ikke nag eller er sint på de to. De har vært syke, men samtidig har de gjort også meg til et trafikkoffer, sier Arnfinn Bråten.

Etter den første ulykken fikk han ikke noen problemer. Han visste med seg selv at han ikke hadde noen skyld, eller kunne gjort noe annerledes. Så greit gikk det at han fikk en annen bil og kjørte turen han skulle til Bergen den kvelden.

Heller ikke senere har ulykken forfulgt ham.

Lang tid

Rett etter ulykken 2. januar kom fire kollegaer fra Toten Transport. En av dem stoppet Arnfinn fysisk da ha var på vei bort til vraket av den møtende bilen. Der hadde han ikke noe å gjøre mente kollegaene.

Sjåførene fra Toten Transport hadde vært på kurs like før. Der hadde håndteringen av nettopp slike situasjoner vært tema. For Arnfinn Bråten ble det en god opplevelse, og de fant fort tonen. Fem kollegaer, alle i samme alder, som hadde vært ute ei vinternatt før. Omsorg og kollegialt samhold midt oppe i en svært vanskelig situasjon.

Det tok en time før profesjonell hjelp kom til stedet. Den tiden kunne blitt lang og vanskelig uten å ha noen være sammen med.

Vet ikke

- Jeg blir nesten litt provosert når folk sier «Jeg vet akkurat hvordan du har det». Det er ingen som kan vite noe om den situasjonen. Men noen kan kanskje se det for seg hvordan en slik situasjon er. Men hvor fort det skjer og de lydene må du ha opplevd, sier Arnfinn Bråten.

Lastebilen han kjørte ble vrak etter ulykken. Alt inne i hytta var slått løst.
Lastebilen han kjørte ble vrak etter ulykken. Alt inne i hytta var slått løst. Foto: Privat

Han har snakket mye om ulykkene både med venner og gode kollegaer. Arnfinn mener at for ham er det terapi å snakke om hva som har skjedd. Mens han sitter og snakker med AT.no, passerer kollegaene en etter en og klapper ham på skuldra. Selv om han var fysisk uskadd, ble også han tatt med til sykehus etter ulykken.

Gikk greit

Heller ikke etter den andre ulykken har han hatt plager som søvnproblemer. Men det har skjedd en forandring. En uke etter ulykken skulle han kjøre et vogntog ned til Oslo og tilbake. I alle år har han hatt en forkjærlighet for å kjøre de største bilene. Denne gangen var det ikke sånn. Det ble rett og slett en negativ opplevelse å sette seg bak rattet igjen.

Han var glad da han endelig kunne dra på brekket igjen. Arnfinn Bråten tror det trengs mer tid til å komme tilbake denne gangen. Det er blitt en større ballast i livet å håndtere.

Hjelp

Han har vært i kontakt med kollegastøtteordningen via NLF. I hans tilfelle var ikke det den hjelpen han hadde behov for. Han har selv jobbet med mennesker som har hatt utfordringer, og så selv at han trengte mer kvalifisert hjelp.

Etter mange uker med bearbeiding av det som er skjedd, er Arnfinn Bråten er nå tilbake bak rattet i lastebilen og kjører langturer igjen.

Hjelper å være forberedt

Bare uker før den fatale ulykken til Arnfinn Bråten, hadde sjåførene til Toten Transport vært på kurs. Ett av temaene var hvordan opptre på et skadested:

Toten Transport har regelmessige sjåførmøter. Før jul var NLF invitert til å snakke om blant annet deres tilbud Kollegahjelpen, og generelt om trafikksikkerhet.

- Vi har hatt et fokus på trafikksikkerhet og hvordan håndtere vanskelige situasjoner, sier daglig leder Terje Torsæter i Toten Transport. De har jevnlige tatt opp hvordan agere i sitasjoner som den Arnfinn Bråten kom i.

1 av 3 er selvmord

I perioden 2005 til 2008 gransket Transportøkonomisk institutt (TØI) alle møteulykker mellom vogntog og personbil med dødelig utgang.

I 1/3 del av ulykkene hvor sjåføren av personbilen fikk skylden for ulykken, var det trolig selvmord. Utgangspunktet for granskningen var mange uforklarlige ulykker.

Forskningen avdekket også at mellom 75 og 80 prosent av dem som prøver å ta sitt eget liv i trafikken, velger å kollidere med tunge kjøretøy. Adferdsmønsteret er også ofte likt. Med store bevegelser svinger de over i den møtende kjørebanen rett foran lastebilen.

- Det er all grunn til å berømme vogntogsjåførene som var involvert i disse ulykkene vi gransket. I de få tilfellene det var mulig, gjorde de det som var mulig for å unngå ulykkene, sier Dagfinn Moe, trafikkforsker ved Sintef.

Sintef gjorde dybdestudier av alle disse ulykkene. Det betyr at de fikk tilgang til all informasjon fra politi, Statens vegvesen og historikk for de involverte. Også pårørende ble intervjuet i etterkant.

Mange av de yrkessjåførene som har vært involvert i slike ulykker, kommer aldri tilbake i en lastebil. Andre opplever det som ubehagelig når de kjører forbi ulykkesstedet, eller under de samme værforholdene. Men noen opplever ikke ubehag i det heletatt etterpå.

Hvert år er det ca. 530 mennesker i Norge som velger å avslutte sitt eget liv. Dette tallet har vært stabilt i mange år, og myndighetene tror det er 10 ganger flere som prøver å ta sitt eget liv enn de som klarer det.

De som velger å gjøre det i trafikken, og der det kan bevises i etterkant, er imidlertid ikke en del verken av selvmordstaistikken eller statistikken over omkomne i ­trafikken.

- Dessverre er dette en del av hverdagen vår. Vi må ha åpenhet om det og snakke om slike temaer selv om det er vanskelig, sier Torsæter.

Han er stolt av den innsatsen som sjåførene hans gjorde etter ulykken hvor Arnfinn Bråten var involvert. Måten de håndterte situasjonen, var akkurat slik de hadde snakket om noen uker før.

En av tingene Toten Transport har gjort, er å lage en sjåførhåndbok som finnes i alle selskapets 200 biler. Der er det blant annet beskrivelse og kontaktinfo til riktige instanser om uhellet skulle være ute.

Gammelt tilbud

NLFs kollegahjelp består av et 50-talls lastebilfolk over hele landet. Hensikten er at de som har vært involvert i alvorlige ulykker, skal få noen å snakke med fort, folk som kan ha mulighet til å sette seg inn i situasjonen. Helst skal de komme ut til skadestedet. Hvis det ikke er mulig, skal de snakke på telefon.

- Kollegahjelpen kom i gang etter at en pårørende til en mann som ble påkjørt av en lastebil, ringte daværende adm. direktør Gunnar Apeland i NLF. Han spurte om NLF hadde et opplegg for å ta vare på sjåføren. Det ble starten i 1994, sier Guttorm Tysnes som er prosjektleder for kollegahjelpen.

Mye likt

NLFs erfaringer er at særlig i møteulykkene er mye likt. Også reaksjonsmønsteret i etterkant er ofte likt. Selv om sjåførene har vært uten skyld, bebreider de seg selv, ofte for ting som de ikke kan påvirke.

Som et forlenget tilbud av Kollegahjelpen, har NLF også avtale med psykolog. Gjennom sitt forsikringsselskap IF er den tjenesten tilgjengelig innen 24 timer om det trengs. Det har også flere andre forsikringsselskap som forsikrer kjøretøyene.

- Det er lurt å ha laget en kriseplan i selskapet. Hvem skal varsles og hvem kan kontaktes om det skjer noe. Å lage en sjåførhåndbok er også en god start, sier Guttorm Tysnes i NLF.

Hos Arnfinn Bråtens arbeidsgiver Skedsmo Bud og Vare har de prøvd å ta vare på hverandre. Det er også de fleste fagfolks beste råd i første omgang. I tillegg har de bedriftshelsetjenesten å lene seg på sammen med helseforsikring som gir tilgang til kvalifisert hjelp.

Forsiden nå