Seks anleggsbeidere og to kokker oppstilt for fotografen under byggingen av Ofotbanen.
Seks anleggsbeidere og to kokker oppstilt for fotografen under byggingen av Ofotbanen.

Bauta for fremragende ingeniørbragd

Ofotbanen mellom Narvik og svenskegrensen ble bygget for hånd. Nå blir menneskene som bygde den hedret.

Ofotbanen er strekningen mellom Narvik havn og riksgrensen til Sverige på Bjørnefjell. Den ble bygget i årene 1898 til 1902. Den 42 km lange banen er en del av Malmbanan som går mellom Kiruna og Narvik. I 1898 bestemte Stortinget og Riksdagen at malmbanen skulle bygges. På norsk side foregikk byggingen i regi av Norges Statsbaner. På det meste var over 1500 arbeidere på anlegget.

Tunnelene ble først hugget ut for hånd av rallare. Mot slutten ble det brukt luftkompressorer.

Kassevogn med oppbygg for tunnelrensk med mannskap, etter ras over vognen i Hundalen tunnel. Kabeltromler med telegrafkabler er med på lasset.
Kassevogn med oppbygg for tunnelrensk med mannskap, etter ras over vognen i Hundalen tunnel. Kabeltromler med telegrafkabler er med på lasset. Foto: Norsk jernbanemuseum.

Ofotbanen ble åpnet for trafikk 15. november 1902. Den offisielle åpningen skjedde sommeren etter, fordi ingen av de høyeste øvrighetspersonene hadde lyst til å reise så langt nord i mørketiden.

Ofotbanen ble elektrifisert i 1923, og blir regnet som verdens nordligste elektrifiserte jernbane.

Det transporteres flere tonn gods på Ofotbanen per år enn på alle andre baner i Norge til sammen.

Medlemsorganisasjonen Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) avduker 14. mars en bauta ved Høgskolen i Narvik for å hedre arbeidere, ingeniører og kokker som bygde den teknologisk utfordrende Ofotbanen.

Forsiden nå