Den spektakulære salven da Skogstunnelen gikk i luften kunne ses fra store deler av Mjøsområdet.
Den spektakulære salven da Skogstunnelen gikk i luften kunne ses fra store deler av Mjøsområdet.

Den store påskesmellen

Da kong Harald med familie dro på påskeferie lørdag 30. mars gikk toget gjennom den 120 meter lange Skogstunnelen ved Bergseng på vei mot Lillehammer. Da kongefamilien returnerte 9. april var tunnelen borte, og toget kunne passere gjennom en nysprengt skjæring. "Operasjon Skogstunnel" er på grunn av tidskravet en av de tøffeste anleggsoperasjonene vi har sett i Kongeriket.

Erfaringen etter det vellykkede prosjektet, hvor alle parter, ifølge prosjektleder Kristian Slorbak i Jernbaneverket, kun var opptatt av å lykkes innen den korte tiden jernbanen var stengt for trafikk, kan resultere i en ny måte å tenke på ved fremtidige, store restaureringsarbeider på jernbanen.

- Det er nesten utrolig å se hvor mye jobb som kan utføres når et prosjekt er planlagt i detalj og entreprenøren kan sette inn nok store, moderne maskiner, sier Slorbak. - Vi ble ferdig før tidsfristen uten uhell av noen art.

God logistikk nøkkelen

Hovedentreprenør AF Gruppen hadde i tillegg til egen stab knyttet til seg et team erfarne underentreprenører, og koordinerte jobben på en mesterlig måte.

- En masseflyttingjobb av slike dimensjoner med tett tidsskjema betinger nitid planlegging, bruk av store maskinressurser, og deretter er det snakk om god logistikk. Tidsrammen var streng, men sammen med oppdragsgiveren og de andre entreprenørene hadde vi gått gjennom alle detaljer. Ikke minst la vi vekt på å analysere risikoen av hva som kunne gå galt i hver lille detalj av jobben, sier prosjektleder Nils Ola Hoff i AF Gruppen.

50.000 m3 stein flyttet

Allerede da underentreprenør Erling Rolstad AS, Vinstra, hadde boret ferdig, ladet med 30 tonn sprengstoff og sprengt ut taket på den 120 meter lange tunnelen i en salve, lå man foran tidsskjemaet.

Umiddelbart etter den spektakulære salven som kunne ses fra området rundt Mjøsa, rykket AFs Johan Rognerud inn med sitt tunge Cat-maskineri. I løpet av noen dager ble det totalt flyttet 50.000 m3 stein. 10.000 m3 ble tatt ut da den ytre, mindre tunnelen, bygd en gang i 1880-årene, ble sprengt i en mindre salve. De resterende 40.000 m3 kom fra Skogstunnelen som ble bygd på 50-tallet.

Fire Cat 772 tipptrucker ble lastet av to Cat 390 BME 90-tonns gravemaskiner. De gikk med militær presisjon i skytteltrafikk mellom to opplastingspunkter ved røysa til tipping langs jernbanesporet sydover. Med fire 7 m3 skuffer ble hver truck fylt (45-50 tonn), og på tippen ble steinen lagt ut med en Cat D8T 40-tonns dozer. Massen ligger nå klar langs sporet for å bli benyttet når kommende 4-sporsløsning skal anlegges.

Det var tett mellom truckene, og selv en Johan Rognerud som er vant med å håndtere store anleggsjobber, trakk på smilebåndet da han så hva karene hans presterte.

Jobben over røysa

Etter sprengningen rykket entreprenør Kristian Gården og Sønner AS fra Vågå inn og startet rensk og sikring av fjellet i skjæringen. AFs folk hadde raskt bygd vei inntil fjellveggen oppover røysa, og på toppen arbeidet en av Kjell Arne Skjørns maskiner med å senke nivået på veien etter hvert som skjæringen ble sikret med bolter og sprutebetong. Parallelt med at fjellveggen ble sikret og utlastingen gikk for fullt, bygde man seg nedover i røysa inntil rett nivå for å montere jernbaneskinnene tilbake.

- Kravet til jernbanepukken til skinnegangen er 25 mm ferdigvasket pukk, og den er levert fra Stange. Entreprenøren Baneservice startet fjerning av skinnene i tunnelen palmesøndag morgen og bygde opp skinnegangen igjen 1. påskedag. Vi arbeidet tett for å komme i mål, sier prosjektleder Hoff.

På det meste hadde AF 70 mann på jobben som ble utført på en uke og to timer. En annen sak som hittil ikke er nevnt, er at AF Decom før sprengning fjernet 700 tonn armerte betongelementer fra tunnelen. Dette materialet ble sortert, fraktet bort for gjenvinning og var resirkulert før jobben var ferdig.

Valg av metode i fremtiden

- Skogstunnelen fra 50-tallet var moden for rehabilitering og rassikring. På forhånd hadde vi intense diskusjoner om alternativ restaurering av tunnelen, kontra sprengning for skjæring. Jernbaneverket vurderte rehabilitering til 30% dyrere enn å sprenge tunnelen og lage en sikker skjæring, og gledelig nok har det gått over all forventning, sier Kristian Slorbak og peker på at det finnes en rekke jernbanetunneler hvor problematikken er den samme som ved Skogstunnelen. Suksessen med Skogstunnelen kan tale for at det blir flere intense tunnelsprengningerer i fremtiden.

- Vi har blant annet den noe kortere Bergsengtunnelen (80 meter) like ved, og ser på muligheten for å stenge linjen i feriehelger, kjøpe av fritid fra jernbanen og foreta en ny tunnelsprengning. Trolig blir det neppe aktuelt for i 2014, sier prosjektleder Kristian Slorbak.

Forsiden nå