Veiutbygging er mer lønnsomt enn det myndighetene legger til grunn, konkluderer rapporten. Her fra utbyggingen av E6 i Østfold.
Veiutbygging er mer lønnsomt enn det myndighetene legger til grunn, konkluderer rapporten. Her fra utbyggingen av E6 i Østfold.

Derfor er veibygging ulønnsomt i Norge

Selv om det faktisk ER lønnsomt.

Ifølge Nasjonal Transportplan er investeringer i jernbane og vei samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Men det er fordi Norge unnlater å ta med en rekke faktorer i regnestykket når lønnsomheten skal beregnes.  Hvis Norge beregner og prioriterer som Storbritannia og USA vil langt flere veiprosjekter bli lønnsomme.

Det viser en rapport Cambridge Systematics har gjort på oppdrag fra Opplysningrådet for Veitrafikken (OFV).

Cambridge Systematics har sammenlignet den norske, amerikanske og britiske metoden for å beregne lønnsomhet i veiinvesteringer. Konklusjonen er at fordi Norge mangler en rekke viktige fordeler i sine beregninger blir veibygging ulønnsomt.

Dårlige veier er konsekvensen

Vilrid Femoen i Opplysningsrådet for Veitrafikken mener konklusjonene i rapporten presser frem en debatt om lønnsomhetskalkulering av veiinvesteringer.

- Nesten alle prosjekter blir i dag feilaktig dømt som samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Konsekvensen er dårlige veier og høyere bompengeavgifter, sier Femoen.

Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på behovet for å endre beregningsmodellene slik at en større del av den langsiktige mernytten av investeringer fanges opp. Ekspertgruppen vil legge frem sine anbefalinger den 1. oktober i en NOU som skal overleveres Finansminister Sigbjørn Johnsen.

- De fleste i fagmiljøet er enige om at en rekke faktorer mangler i de samfunnsøkonomiske beregningene som ligger til grunn for veibygging i Norge. Nå er tiden inne for å beregne den reelle og langsiktige nytten av bedre veier, regional utvikling inkludert, sier Femoen.

Økt fremkommelighet

Cambridge Systematics anbefaler blant annet å inkludere den positive effekten som økt fremkommelighet har for folk når det gjelder å komme frem i tide.

- Noen eksperter hevder også at bedre levekår og økt livskvalitet kan tas med i beregningene når samfunnsøkonomisk nytte av et bedre veinett skal beregnes. Dette handler om effekten på bosetting, levekår, arbeidsmønster, boligmarkedet og næringsutvikling, sier Femoen.

I rapporten anbefaler Cambridge Systematics blant annet:

- Økt nytte for trafikantene over tid. Dagens samfunnsøkonomiske beregninger vurderer nytten over 20 år, men tidsverdien justeres ikke opp i løpet av disse årene. Dette fører til at den totale verdien av transportnytte fastsettes vesentlig lavere enn det den faktiske nytten er, ettersom verdien av tid vil øke parallelt med den makroøkonomiske veksten.

- Reisetidspålitelighet. I Nasjonal transportplan er bedre pålitelighet i transportsystemet et hovedmål. Effekten investeringene i veinettet har på påliteligheten er likevel ikke med i beregningene av samfunnsøkonomisk nytte i Norge. Cambridge Systematics peker på at pålitelighet er spesielt viktig for næringslivet.

-Mernytten av veiinvesteringer handler om den langsiktige effekten på regional utvikling. Et av regjeringens overordnede mål er å fremme en slik utvikling. Den langsiktige effekten investeringene i veinettet har her er likevel ikke med i beregningene av samfunnsøkonomisk nytte. Cambridge Systematics advarer mot å utelate dette fordi det kan føre til at kun prosjekter med kortsiktig nytte blir prioritert.

Forsiden nå