Amman ARP 35 fotografert under testperioden hos Lemminkäinen i Finland.
Amman ARP 35 fotografert under testperioden hos Lemminkäinen i Finland.

Et liv som tømmerkjører

Svein Egil Finøen er snart 62 år gammel og har kjørt tømmerbil siden 1973. Det har vært en rivende utvikling siden da.

Etter først å ha hatt en Dodge ble det en periode Magirus for Finøen. - Magirus'ene var nærmest en krysning mellom lastebil og traktor. Med drift på alle hjul tok den seg frem på skogsbilveier som minner lite om det vi kjører på i dag, sier han. Minnene fra Magirus varmer fortsatt Finøens hjerte, så sterkt at hundene han har hatt senere har vært oppkalt etter dem - Marius.

Etter Magirus'ene er det blitt forskjellige merker, men i dag er det Mercedes-Benz Actros som gjelder. - Det er en god bil til en fornuftig pris. Aller viktigst er imidlertid at det er god oppfølging å få fra forhandleren, sier Finøen. Ifjor måtte det skifte en bremsecalipter, og delen var ikke på lager i Norge. Likevel fikk Finøen bilen ferdig reparert dagen etter. Forhandleren hadde skrudd av den aktuelle delen av en ny bil som sto på tomta.

Utfordringer

Tømmerkjørerne møter noen utfordringer. Brøytingen av skogsbilveiene er en av dem. - Vi opplever stor forskjell på brøyterne, sier Finøen. - For noen uker siden slet jeg mye av en dag for å komme løs i en sving som var for dårlig brøytet. Ekstra forbannet er jeg fordi jeg ga brøyteren beskjed om at det var ekstra viktig å brøyte nettopp denne svingen godt.

Dagen A&T var med Finøen til skogs (reportasje i A&T nr. 1/2012), var det imidlertid utført en mønstergyldig brøyting. Snøbrøyter før vår tur var unggutten John Gudbrand Vaagaard. Han trenger ros for godt utført arbeid.

Myndighetenes kontrollvirksomhet kan også noen ganger være en utfordring. - Er det langt tømmer og skarpe svinger på skogsbilveien, er det nødvendig å strekke ut vogntoget for at bil og henger ikke skal ta borti hverandre, sier Finøen. - En gang dette måtte gjøres ifjor høst, skulle jeg trekke sammen vogntoget på en busslomme like etter jeg kom ut på hovedveien. Jeg ble imidlertid stoppet i en utekontroll like før busslommen. Totallengden ble målt til 23,1 meter, og jeg fikk forelegg om bot på 8000 kroner. I forelegget var det dessuten trussel om at boten ville økes til 10.000 kroner hvis jeg ikke vedtok forelegget og saken måtte fremmes for en domstol. Jeg mente imidlertid ikke jeg kunne ha gjort noe annerledes og nektet å vedta forelegget. Jeg fryktet for fortsettelsen, men nærmere tre måneder etter hendelsen mottok jeg påtaleunnlatelse fra politimesteren i Vestoppland. Den er imidlertid betinget med en prøvetid på to år, så jeg bør jo helst ikke «tas» for noe innen da.

- Det jeg vil ha frem med å nevne dette, er at jeg mener det må være rom for å bruke et visst skjønn, sier Finøen. - Mange kontrollører gjør en god jobb, men noen er vel iherdige i jobben. Vi tømmerkjørere gjør vårt beste for å etterkomme et komplisert regelverk, men noen ganger er forholdene slik at vi må finne praktiske løsninger som kanskje går litt på tvers av bestemmelsene. Et fornuftig skjønn fra kontrollørene vil gjøre hverdagen noe lettere, avslutter han.

 

Forsiden nå