Testbilen på bildet var uten ESP-system, men med Mercedes-Benz-versjon av understellet. Understells- modifiseringene vil være eksklusive for Citan, mens noen endringer vedrørende kollisjonssikkerhet og korrosjon også vil gjelde for Renault Kangoo.
Testbilen på bildet var uten ESP-system, men med Mercedes-Benz-versjon av understellet. Understells- modifiseringene vil være eksklusive for Citan, mens noen endringer vedrørende kollisjonssikkerhet og korrosjon også vil gjelde for Renault Kangoo.

EU ruller ut helt ny dekkmerking

Senest 1. november må leverandører av dekk til veigående kjøretøy ta i bruk en EU-bestemt dekkmerking som skal brukes på dekk, og alle former for informasjon om dekk. EU har imidlertid ikke tatt høyde for snø- og isdekte veier.

Det skal være tre forskjellige merkinger. Den ene gjelder rullemotstand, altså energiforbruk for å få bilen til å flytte seg på veien. Her benytter man samme type merking som på elektriske apparater, altså en skala fra A til G med en fargemerking fra grønt for A til rødt for G (i praksis er F laveste klasse. A angir minst rullemotstand og krever altså mindre energi.

Merking nummer to gjelder grep på våt vei. Her er det også en skala fra A til G med A som best, men uten noen fargeskala. Den tredje merkingen gjelder støy. Den vises ved et dekk og tre lydbølger. En sort bølge er best, tre sorte angir mest støy.

Enkelt for kunden å velge

Ved hjelp av denne merkingen skal det være enkelt for kunden å velge best mulig dekk, noe som selvsagt vil være aktuelt å veie opp mot pris og bruksområde. Et dekk med best mulig merking i alle tre områdene, er uten tvil det beste dekket, men sannsynligvis også det dyreste. Dessuten vil rullemotstand ha størst betydning på motorveier og andre raske veier, mens grep og bremseegenskaper vil telle mer i regionalpreget kjøring.

En standardisert testprosedyre ligger til grunn for dekk-klassifiseringen. EU vil dessuten følge opp med en suksessivt strengere lovgivning som setter krav til dekkenes egenskaper.

Noe begrenset betydning

EU-bestemmelsene er først og fremst tatt frem av miljøhensyn med hovedvekt på å spare drivstoff. Med stadig økende drivstoffpriser, samt et generelt myndighetskrav om å redusere energiforbruk innenfor veitransport, vil kravet om redusert rullemotstand bli stadig viktigere.

Sett med norske øyne har de nye bestemmelsene et par svakheter. Den ene er at veigrepet på våt vei foreløpig ikke er spesifisert når det gjelder lastebildekk. Den andre svakheten er at bestemmelsene bare gjelder halvparten av dekkene vi kjøper. Hverken regummierte dekk eller piggdekk er omfattet. Merkingen skiller heller ikke mellom sommer- og vinterdekk, og det er ingen angivelse for grep på snø og is.

Forsiden nå