Endeliger nye Fiat Doblo på plass i Norge. Bilen er ny fra topp til tå og får toppkarakter fra MT.
Endeliger nye Fiat Doblo på plass i Norge. Bilen er ny fra topp til tå og får toppkarakter fra MT.

Fiat Dobló - super på dårlig vei

Det var en fornøyelse å kjøre Fiat Doblò på norske veier, spesielt med dagsavisenes fokusering på dårlige veier og telehiv godt i minnet.

Nye Doblò har som kjent en uhavhengig multilink bakhjulsopphenging. Denne fungerer etter vårt skjønn supert både med og uten last og sørger for at føreren slipper stadige "hestespark" i ryggen under vårløsningen - da denne prøvekjøringen ble foretatt.

Vi kjørte en 3,4 m 3 utgave med en tillatt totalvekt på 2290 kg og den lille 1,3-liters motoren med 90 hester. Under testen var vår totalvekt 1980 kg, noe som skulle tilsi ca. 65% av tillatt last. I vårt tilfelle fant vi at egenvekten på bilen m/full tank var på hele 1600 kg. I henhold til vognkortet er altså 175 kg av tillatt last forsvunnet, og vi endte opp med å laste bare 380 kg. Grunnen til dette er ifølge RSA at bilen er tatt inn på europeisk typegodkjenning hvor det er en ribbet minimumsvekt på bilen som er lagt til grunn. Innen det forsterkede understellet (for å få 1000 kg nyttelast) pluss diverse komponenter som AC, skillevegg etc. er kommet på, er bilens faktiske nyttelast blitt redusert til 750 kg.

Kjøreinntrykk

Den første biten av vår test går på motorvei med relativt bra dekke. Her oppfører bilen seg eksemplarisk, med et lite unntak: Vi finner en ellers utmerket motor litt veik under akselerasjon og i kupert terreng. Dette unntaket kan enkelt avskaffes ved å legge 15.000 kroner mer i potten og få 1,6 literen med 105 hester. Bilen er også tilgjengelig med en 2,0-liters motor på 135 hk. Etter noen mil med motorvei, kommer vi over på mindre veier, med mer veispor, huller og andre ulumskheter som telehiv etc. Her får vi demonstrert understellets ypperlighet til det fulle. Styringen er også super, selv med dype hjulspor etter vinterens herjinger.

Litt lengre ut i testløypa vår måtte vi legge om ruten over Sollihøgda da Nes-tunnellen var er stengt. Vi måtte kjøre den gamle veien om Nes i Hole, begge veier. Da vi passerte Ikea på Høvik, hørte vi på radioen at et polsk vogntog med papirmasse hadde tatt fyr nede i Oslofjordtunellen, så vi snudde og kjørte tilbake til Kolbotn via Oslo, en løype som ble ca. 25 km kortere enn den vi normalt kjører.

Kollega Ingebrigt Vaagland uttalte følgende etter sin prøvekjøring med bilen: - Super bil, super motor. Helt i toppen i sin klasse, kanskje best.

Førermiljøet

Det er lett å finne seg til rette i førersetet. Til å begynne med trodde jeg at førersetet ville bli i hardeste laget for undertegnede, men den gang ei. Jeg stortrivdes i dette setet. Instrumentene er greie å betjene, og instrumentpanelet er oversiktlig. Det er bra med oppbevaringsplasser for det meste, men en sentral plassering for A4-dokumenter fant vi ikke.

Gearshift-indikatoren er tydelig, men ikke prangende. Det er enkelt å velge ønsket informasjon i dashbord-displayet. Sidespeilene er todelt, men i stedet for den vanlige vidvinkelfunksjonen nederst, vises nedkant og bakhjørnet på bilen. Vi hadde heller foretrukket at plassen hadde blitt benyttet til en vidvinkelfunksjon.

Lasterommet

Et funksjonelt lasterom er for noen det viktigste i en varebil. I denne bilen er det plass til to europaller, men å stroppe dem blir vanskeligere da en del av stroppefestene havner under pallene. Å laste begge pallene kant i kant kan også by på problemer ettersom skilleveggen bygger innover, slik at det da vil mangle noen centimeter på å få lukket bakdørene. I den noe lengre 4,2 m 3-versjonen vil dette ikke være et problem.

Bakdørene kan åpnes i 90 eller 180°, eller om ønskelig kan bilen bestilles med topphengslet bakdør.

 

 

Forsiden nå