Snøbrøyting rundt 1930. Illustrasjon fra «Årbok for Norsk vegmuseum 2011». Originalen finnes i Norsk vegmuseums rikholdige arkiv.
Snøbrøyting rundt 1930. Illustrasjon fra «Årbok for Norsk vegmuseum 2011». Originalen finnes i Norsk vegmuseums rikholdige arkiv.

Fra kongevei til Moxy

Årboken for Norsk vegmuseum på Hunderfossen like nord for Lillehammer favner bredt - fra den lange ferdselstradisjonen over Filefjell til det noe kronglete industrieventyret vi i dag kjenner som Doosan Moxy.

Årbok høres en aning tørt ut, men skinnet bedrar. Redaktørene Geir Paulsrud og Berit Hole har virkelig lagt seg i selen og produsert en bok som både er flott å se på, og som har stor og interessant spennvidde i stofftilfanget.

Vinteren vi er midt inne i, har vært krevende i deler av landet, med mer stenging av fjelloverganger enn vi normalt er vant til. Likevel blir dette for barnemat å regne mot det vi leser i åpningsartikkelen «Med bil gjennom snøstormen, februar 1931», i sin tid ført i pennen av veiingeniør Thomas Fredrik Weiby Barth. Til ingeniør å være er beretningen noe uvanlig. Barth skriver lite om tekniske egenskaper og redskaper, men er mer opptatt selve manøvreringen gjennom snømassene og mannskapenes strabaser med å brøyte veien. Vi får et levende innblikk i en tid hvor trafikken var liten og veiene ikke konstruert for at biler kunne møtes hvor som helst. En snøplog er nødvendigvis bredere enn bilen den er montert på, og Barth forteller levende om de få møtene hvor den ene bilen må rygge langt, eller brøytemannskapene må ut og spa for å få til tilstrekkelig plass. I beretningen møter vi også rutebussen med egen plog og som er flere timer forsinket på ruten. I 1931 var det viktigere i det hele tatt å komme frem enn å holde ruten.

Over Filefjell

Historien om Kongevegen og andre veier over Filefjell er verdt å lese av alle som har en viss interesse for historie. Hvorfor denne fjellovergangen står så sentralt, har sammenheng med at dette har vært den minst besværlige forbindelse mellom øst og vest i mange generasjoner, faktisk flere tusen år. Man finner spor etter menneskelig ferdsel allerede fra Steinalderen. Trolig var det i Jernalderen allerede etablert en slags ferdselsvei over Filefjell. Kongene Halvdan Svarte, Harald Hårfagre, Olav den hellige og Kong Sverre brukte alle veien over Filefjell.

De første som gjorde en innsats for å komme mellom landsdelene, foretok uten tvil et riktig valg. Den såkalte almannaveien, Den Bergenske Postveg, Den Bergenske Kongeveg, Den Bergenske Hovedveg, den første riksveien og nå europavei E16 følger det samme landskapet, og det er mulig å finne rester etter alle veier før E16. Krefter er nå i gang for om mulig å sette i stand Kongevegen til en sammenhengende turvei mellom Vang i Valdres og Lærdal.

Den interessante artikkelen viser også at veikrangel ikke er noe nytt fenomen. Motstridende interesser satte mange kjepper i hjulene før den første kjøreveien sto ferdig i 1790-årene.

Bilrasjonering

I vår tid hvor mange husstander har flere biler, er det lett å glemme at det var store restriksjoner i bilsalget helt til 1. oktober 1960. Denne skribent er lys nok i hår og skjegg til å huske at personbilen var for de få med spesielle behov. Man reiste sjelden, og skulle man noe sted, var det buss, tog og båt som gjaldt. I gjenreisningsårene etter krigen skulle penger brukes på nyttige ting, ikke personbiler!

Vi har lang tradisjon i å utnytte smutthull i rigide regelverk her i landet, ikke minst når det gjelder bil. Svenskene hadde ikke vært i noen krig, hadde ingen restriksjoner på import og salg og hadde i tillegg sin egen bilindustri. Her lå det muligheter for kreative, bilhungrige nordmenn. Norske myndigheter hadde jo innsett at man ikke helt kunne klare seg uten personbiler. Det gjaldt å holde liv i den bilparken man tross alt hadde, og på hele 50-tallet var størsteparten av den fra tiden før krigen. Man trengte altså reservedeler, så her var restriksjonene langt mindre. Hvordan kunne man utnytte dette? Jo, man kjøpte en bruktbil i Sverige, kjørte den nær grensen, demonterte den tilstrekkelig til å ta den inn i flere omganger som «deler», for så å sette den sammen igjen på norsk side.

Årboken gir en levende beskrivelse av denne virksomheten. Intet tre vokser inn i himmelen, og da myndighetene oppdaget smutthullet, gjorde de som de pleier - tette til gangs. Regelendringen skjedde over natta, og folk satt med skjegget i forgasseren. På svensk siden av grensen kan man fortsatt finne bilkirkegårder med delvis demonterte biler som aldri rakk inn i Norge i tide.

 

Forsiden nå