Republicen var gul, noe produsenten brukte i reklamen.
Republicen var gul, noe produsenten brukte i reklamen.

Gamle laster inn i ny tid

Det er ikke hver dag ei lastevogn fra før 1920 blir annonsert til salgs i vårt land, i alle fall ikke ferdig restaurert og registrert. Undertegnede måtte bare møte opp for å ta en titt på Republic'n fra 1919. Det viste seg at det dreide seg om en bil jeg fulgte restaureringen av da jeg sjøl nettopp hadde fått lappen. Selv den gangen var det ytterst få så gamle vogner.

Jeg tror fatter'n, Sparre Randsby og Jan Tolfsby, legender i veteranvognsammenheng, startet restaureringen sånn rundt 1965 og ble ferdige i 1970.

- Fatter'n registrerte aldri bilen. For han var jobben det viktigste, forteller dagens eier Terje Randsby (68). Jeg registrerte bilen, men har ikke kjørt så veldig mye med den.   Jeg har pleid å ta to turer på 6-8 kilometer hver sommer for å få beveget mekanikken. Bilen går jo uhorvelig sakte. Jeg var oppe i 25 kilometer i timen en gang, og da var det så vidt jeg klarte å holde' n på veien. Jeg har brukt å kjøre sånn rundt 15 kilometer i timen og har tatt mine oppmykningsturer tidlig søndag morgen slik at jeg ikke skal være til hinder for så mange, sier han.

Kjørelys tennes med fyrstikker

- Men til tross for hvor lite jeg har kjørt, ble jeg en gang stoppet i politikontroll i Brobekkveien her i Oslo. En politikvinne ga med huden full for at jeg kjørte uten kjørelys. Men jeg var sikker på at jeg hadde tent på parifinlyktene før jeg ga meg ut på turen, så politidama måtte gi seg, forteller Terje. Han er ærlig nok til å bekrefte at bilen egner seg best for utstilling og kjøring på lukket område.

Når dette leses, er kanskje bilen allerede solgt. Noen interessenter hadde meldt seg lenge før vi tittet på varene. Prisen var satt til 75.000 kroner, og selger mente at det måtte være Norges eldste registrerte lastevogn. Det er nok trolig å overdrive noe.

Krigen førte lastebiler også til oss i Norge

Det var nemlig rundt 1919 at det virkelig ble lastevogner å se rundt om i norske byer og tettsteder. De gikk for sakte for landeveien. Etter første verdenskrig oversvømmet amerikanske militærbiler Europa, og også vi fikk overskuddsmateriell.

Under krigen hadde de amerikanske produsentene vent seg til høy produksjon som fortsatte like etter krigen. Republic var et av de største merkene, om ikke det største. Husker jeg ikke feil, så produserte de 10.000 biler i 1919 i fire-fem størrelser. Vogna du ser på bildet, er en liten type med lasteevne på vel ett tonn og egenvekt som dagens Volkswagen Golf.

Drev bilverksted

Gamle Sparre Randsby drev bilverksted tett inntil gamle Strømsveien på Alnabru. Han hjalp flere av veteranene i Norsk Veteranvogn Klubb, ikke minst med karosseriene på deres gamle vogner.

- En dag fikk noen av medlemmene lurt med fatter'n på et møte i klubben som den gang holdt til sammen med KNA på deres hotell, forteller Terje. Der på møtet ble fatter'n tilbudt en Locomobile helt gratis av et medlem. En forutsetning var at fatter'n gravde ut bilen av skauen sjøl. Det ble familiens første veteranbil, sier Terje og legger til: - Jeg drev mest med ishockey på den tida og fulgte ikke så godt med på hva fatter'n drev med. Men jeg husker at det den gangen ikke var så mye snakk om penger og status i veteranvognhobbyen. Folk byttet deler og hjalp hverandre med restaureringen. Bilene ble greie, men kanskje ikke smykker som mange biler i dag, sier Terje.

- Etter fatter'n har jeg en bil eller to som ikke er restaurert. Er det noen som kjøper Republicen så bruker jeg eventuelt pengene til å restaurere en annen bil som er mer kjørbar. Skjønt jeg har jo andre veteranbiler. Jeg lider ingen nød selv om ingen slår til på den lille gule, sier Terje Randsbv, som også har vært verkstedmann i det daglige. Han vil absolutt ikke stå fram på bildet. Jeg er ikke av den typen veteranfolk, sier Terje.

 

Forsiden nå