Generøs steingave - med konsekvenser

Generøs steingave - med konsekvenser

Jernbaneverkets friske utspill med tilbud om 10 millioner tonn tunnelstein gratis til den eller de som kan ta imot massene fra kommende Follobane, har naturlig nok vakt oppsikt og fått stor spalteplass i media. Det viktigste med Jernbaneverkets tilbud er nok etatens eget ønske om å få fortgang i prosessen gjennom en rask kartlegging av alternativer for hvordan tunnelsteinen kan brukes; om den skal deponeres, plasseres permanent som fyllmasse eller videreforedles. Trolig er det hovedgrunnen til at tidsfristen er satt så kort som til 20. august for å melde seg på til "steinkonkurransen".

Utspillet er også en indikasjon på at planarbeidet med den 19,5 km lange toløps-tunnelen nå trenger et kick for å komme videre i prosessen. Hva kan vel da være et bedre lokkemiddel enn å tilby 10 mill. "gratis stein" fra tunneldriften?

Skjønt helt gratis blir det neppe, for 10 millioner tonn stein er mye. Som en sammenligning utgjør det omtrent to og et halvt års forbruk av hovedstadens behov for steinråstoffer til asfalt- og betongtilslag og øvrig utbygging av infrastruktur (se side 20). Det er mye, og det trengs plass for å ta vare på slike mengder. Beregninger går ut på at dersom en fotballbane fylles med tunnelmassen vil det utgjøre et 800 meter høyt tårn. Og massen skal uansett transporteres ut, og da er det snakk om 350.000 billass. Skal mottager betale for billassene?

Det er snakket om forskjellige drivemåter av tunnelen; tradisjonell sprengning, TBM-boring eller en kombinasjon av begge. For et selskap som skal videreforedle stein, vil sprengning avgjort være å foretrekke. Da kan råsteinen videreforedles til pukk og steinprodukter i forskjellige kvaliteter og størrelser. Ved finmaling gjennom TBM-prosessen regner man med at omtrent 50% av materialet blir ubrukbart for videreforedling. Da vil i beste fall deponering av 5 mill. tonn stein være et alternativ, eller muligens kan den også benyttes som fyllmasse til molokonstruksjoner eller andre byggverk.

Drivemåte er kun et av problemområdene Jernbaneverket står overfor når endelig løsning skal velges. Et annet er knyttet til selve kvaliteten på steinmassene som skal tas ut. Holder steinen kvalitetskravene til for eksempel bærelag i veibygging? Dette er sikkert svar Jernbaneverket sitter på etter geologiske undersøkelser av strekningen, og som mulige aktører i Jernbaneverkets steinkonkurranse vil ta høyde for.

En annen nærliggende tanke er at massetilgangen av råstoff for pukkverksdriverne i regionen må være besnærende. Særlig for de som har god lagringsplass. Men 10 mill. tonn er mye å ta vare på, uhorvelig mye, og det vil kreve kapital hos mottager, for det finnes neppe snarlige omsetningsmuligheter for slike mengder i bearbeidet form.

Vi skal ikke fremskrive løsningen, men trolig kan resultatet bli deling mellom flere aktører med mottak spredt langs fremtidige byggeprosjekter på for eksempel E6/E18.

På annet sted i bladet rapporterer vi om rekordproduksjon av pukk- og sand/grus i 2011, og vi rapporterer om fremtidig behov for steinprodukter i hele Østlandsområdet. I tillegg vet vi at Europa higer etter norsk stein, noe hovedoppslaget i denne utgaven med all tydelighet viser. Ut fra dette vil vi tro det er fornuftig å sørge for at tunnelsteinen fra Follobanen blir brukt på vettugt vis.

God sommer!

 

Forsiden nå