Dette er Brøyt-stigen. Når den ikke er i bruk, foldes den opp og innunder plattformen.

Gir Brøyt-stigen nytt liv

Brøyt-entusiast Olav Wendelbo fra Lærdal pusser opp gamle Brøyt-maskiner, bruker dem til gravejobber og har satt i gang produksjon av den legendariske Brøyt-stigen – også for montering på andre maskinmerker.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Brøyt utviklet en spesialstige for sine store forgravere på 70-tallet og monterte denne som standard på maskinene. Stigen foldes ned og opp igjen fra sin «hvileposisjon» under førerhytta.

Når føreren skal ut av hytta, tråkker han eller hun på en «pinne» som stikker ut slik at stigen senkes ned mot bakken. Skal føreren opp i hytta, tar man bare tak i stigen som ved hjelp av gassdempere blir liggende under hytta når den ikke er i bruk.

Gassdemperne må ifølge Wendelbo byttes omtrent hvert femte år, men dersom de går i stykker, er stigen designet slik at den forblir låst og ikke blir hengende og slengende.

Stigene kan også leveres som en elektrisk løsning.

Sikkert inn og ut

- Grunnen til at jeg tok opp igjen produksjonen av Brøyt-stigen, er at det ikke er trivelig å klatre opp på maskinene midtvinters når det er sølete og glatt. De små trinnene som mange produsenter sveiser på understellet har jeg ikke sans for, og mange av disse demonteres under transport for aldri å bli montert igjen.

Da må førerne kravle opp på maskinens belter og inn i hytta. Jeg tenkte dette kunne være et godt og rimelig alternativ, sier Wendelbo til AT.no.

For produksjon av stigene benytter han Arvid Nogva i Arco Industrier på Skodje utenfor Ålesund.

- Jeg trenger litt ekstra kompetanse for å produsere stigene, for det må være robust og ikke noe tull. Det er for øvrig gjort noen tilpasninger på stigene for nye maskiner, blant annet med montering av en liten ekstra plattform, sier Wendelbo som tar 15.000 kroner for hver stige.

Rolig oppstart

Han har jobbet med Brøyt-stigene i flere år, men har så langt bare levert noen få. Stangeland Maskin og Sartor Maskin bestilte hver sin for noen år siden, begge til Volvo 480-gravemaskiner på rundt 55-tonn. I tillegg har Wendelbo solgt en stige til en New Holland 55-tonner i Førde.

- Jeg har ikke annonsert dette ennå. Det er stor interesse for stigene på Facebook, men mest fra førerne og ikke de som sitter på pengesekken. Dette er ikke et «MÅ HA»-produkt, men et produkt som gjør hverdagen enklere og sikrere for førerne, sier Wendelbo.

- HMS-standard

Apropos sikkerhet. Wendelbo mener Brøyt satte en helt ny HMS-standard da maskinprodusenten fra Jæren i 1978 lanserte X50-graveren med hydrauliske motordeksler som foldet seg ut og dannet en sikret arbeidsplattform langs maskinens overvogn. Dette var til stor hjelp for den som skulle foreta vedlikehold og inspeksjon av motor eller fylle på diesel.

- Unike greier

Entusiast Wendelbo sier maskinene på avstand ser ut for mange som noe «gammelt ræl», men at dette langt fra
er sannheten når man setter seg inn i maskinene:

- Brøyt-fascinasjonen stammer fra «materien» og hvordan de tenkte på Jæren tidligere. Man ser at dette er unike greier, og at de har tenkt på en helt annen måte. Brøyt X45 og de store lastemaskinene fra Brøyt har halvparten av drivstofforbruket av dagens store maskiner på grunn av hydraulikkteknologien. Hydraulikksentralen på de store Cat-maskinene er kopi av Brøyts. Forskjellen er at Cat har elektronisk styring, hevder Wendelbo relativt friskt.

Restaurert nr. 6

Han har nå restaurert sin sjette Brøyt, en X21, og kaller prosjektet X22.

- I 1978 produserte Brøyt to eksemplarer av denne modellen, én på hjul og én på belter, med variable pumper, samt annen type svivel, kjøler og belter. Nå tar jeg denne maskinen et steg videre og kaller den X22TB (track backhoe), sier Wendelbo.

For å få tak i den unike, gamle og slitte maskinen, måtte Wendelbo gi den tidligere eieren en X21TL2, som han fikset noen småfeil og lekkasjer på, i bytte.

Modernisering

Wendelbo har selvfølgelig gjort en rekke tilpasninger for å bygge X22-maskinen og modernisere den for dagens bruk. Han har blant annet montert et graveaggregat fra en X21 med mellombomsylinder og montert et nytt S60 HK-feste fra Klepp i stikka.

Deretter har han montert en nyoverhalt staffa svingmotor fra en X20 for å gjøre maskinen raskere og sterkere, samt montert en sekssylindret Perkins turbomotor fra en X21 serie 2.

Videre finner man nye belter og en redesignet hytte med mer glass bak, på sidene, og hel frontrute slik at den blir mer lik de nyere Brøyt-maskinene. Nye spaker er på plass, og et nytt svensk BG-sete skal i kombinasjon med brunt skai-interiør og nytt lydanlegg gjøre hverdagen for føreren behagelig.

Han har også bygget ekstra hydraulikk, slik at han kan montere en tiltrotator, og sentralsmøreanlegg er å finne i maskinen. Matchvekta blir 17-18 tonn når den kommer ut i drift.

- Alt er sandblåst og lakkert slik de siste Brøyt-maskinene fra Bryne på 2000-tallet så ut med røde og svarte striper, sier Wendelbo.

- Hva er grunnen til at du restaurerer alle disse gamle Brøyt-maskinene?

- Jeg er lei av «bruk og kast»-samfunnet som nå også har utviklet seg til å gjelde anleggsmaskiner. I motsetning til fly som ikke kastes, men overhales og brukes lenge, er det lite interesse for å ta vare på maskinene. Jeg vil vise at en gammel maskin kan fungere like godt som en ny, sier Wendelbo.

Kjører maskinen selv

I tillegg til X22-maskinen har Wendelbo en X45TB (kun 36 produserte enheter) på 45 tonn og en X20TL forgraver på 16 tonn i drift.

- Der det finnes rett oppdrag for disse, er det bare å bruke dem. Men mange oppdragsgivere må overbevises om at det fungerer. Disse maskinene blir neppe å finne på store veiprosjekter, men på små oppdrag fungerer de fint, sier han.

- Og hvem er det som får kjøre maskinene?

- Jeg kjører maskinene selv. Det er ikke så mange andre som får lov til det, smiler han.

Powered by Labrador CMS