Nye Opel Movano er en god laster med meget gode kjøreegenskaper som gjør en langtur til en fornøyelse.
Nye Opel Movano er en god laster med meget gode kjøreegenskaper som gjør en langtur til en fornøyelse.

God bil for langturer

Den nye Opel Movano gjorde et meget godt inntrykk under presseintroduksjonen i Berlin tidligere i år. Vi har ventet spent en stund på å få prøvekjørt den på norske veier. I slutten av august fikk vi endelig kjørt den på Fjellrunden. Det forsterket et generelt godt inntrykk, men viste også at å lage en helt perfekt bil ikke er så lett.

En meget sterk side ved den nye Movano er antall lagringsmuligheter i førerkabinen for "effekter" og papirer. Bestiller man bilen med ekstrautstyret for å gjøre den til mobilt kontor, er det neppe noen som er bedre på dette området.

Stor allsidighet

Som tilbyder av varianter for de forskjellige kundebehov, har modellen heller ikke noe å skamme seg over. Den tilbyr tre karosserihøyder (unntatt den korteste med bare to), tre akselavstander og fire totallengder. Det betyr i praksis blant annet at den nest lengste, som vi nå kjørte, har bakhjulene i hvert sitt hjørne, mens den lengste har et overheng.

I og med at bilen er nesten på håret to meter bred med en utforming av varerommet som gir god utnyttelse av volumet, er bilen en god laster. Samtidig egner den seg godt for montering av håndverkerinnredning. Sideveggene er ikke langt fra loddrette.

På motorsiden dreier det seg om en Euro 5-utgave av en 2,3-liter som leveres på tre effektnivå, hvorav 125-hesteren trolig blir "Norges-bilen", mens den sterkeste på 146 hk blir en plussvariant for dem som kjører mye med tung last. Denne nye 2,3-literen er forøvrig en forminsket og modernisert utgave Movanos tidligere 2,5-liter.

Kjøreinntrykk

Fjellrunden er først og fremst en prøve på hvordan en fører har det bak rattet på en langtur. Årstiden avgjør i sterk grad hva man oppdager av sterke og eventuelt svake sider. Det gjelder for eksempel lys og varme.

Førerplassen i nye Opel Movano passer godt for undertegnede prøvekjører med kroppslengde på1,81 meter. Førerplassgeometrien er bra, og vi kjørte mange mil uten å bruke cruise-kontrollen og uten at det oppsto krampetilstander i høyre legg. Ryggen klarte seg også bra, for ikke å snakke om nakken som hos undertegnede ikke tåler så mye i retning av "utedo-stilling" grunnet feilplassert skillevegg. Etter en 40 mils etappe med bare et par avbrudd på naturen vegne, var kroppen helt intakt.

Når det gjelder kjørestabilitet, er det slik anno 2010 at hvis en kassevognsjåfør må jobbe aktivt med rattet for å holde bilen på veien, kjører han trolig en for gammel bil. De moderne, europeiske modellene er gode, noen av dem helt utmerket. Nye Opel Movano tilhører sistnevnte klasse.

Å betjene girkasse og clutch er fot i hose. Når det gjelder disse to komponentene er det god grunn til å bemerke at å rygge bilen med last i motbakke under trange forhold går uten problemer. Clutchen er god og reversen lav, så det skal mye til før det lukter svidd clutch. At svingevnen er god, hjelper også godt. Når det gjelder motoregenskapene er vi meget tilfreds, men vi kan tenke oss at fremtidige sjåfører i 125 hk-utgaven vil ønske seg et hakk mer dreiemoment når lasten er tung.

Hvis vi skal nevne noe negativt ut fra vår erfaring, må det bli to sider ved førerplassen: Instrumentklokkene for turteller og speedometer er vanskelig å lese under lyse dagslysforhold, særlig for fargeblinde, eller fargesvake (8% av guttene), og det lille funksjonsdisplayet er helt håpløst i dagslys for gruppen rødgrønn fargesvake.

Den andre svakheten er resultatet av et designmessig kompromiss, så vi har mer forståelse på dette punktet. Dashbordet er så fullt av kontorplass-tilpasninger at det ble kamp om plassen. Bryteren for varselblink finner man ikke uten videre. Den er "bortplassert" i taket over sladrespeilet. Der er også skjermen for navigasjonen. Det vil si at under kjøring i urbane strøk på navigasjon, er føreren avhengig av stemmestyring.

For kassevogner er lyd et problem, også for Opel Movano. Motoren hører man ikke, men bilen slipper gjennom endel hjulstøy foran på grov, norsk asfalt. Som i alle kassevogner, virker varerommet som en tromme, og i denne nye demobilen var stålgulvet i varerommet ikke dekket av noe som helst. Hvis vi skal sammenligne med andre kassevogner vi har kjørt, ligger den nye Opel Movano på et gjennomsnittlig nivå, ikke best, men slett ikke verst. Føreren kan ha glede av radioen, eller CD'en, og det går fint å holde en samtale i gang med passasjeren(e) i et noenlunde normalt stemmeleie.

Forbruk

Motoren i GM Norges demobil var helt fersk, og bilen hadde under testingen en totalvekt på2800 kg.

Vi har drivstoffmålinger fra to forskjellige testløyper. Fordi Opel Movano var en av kandidatene til tittelen Van of the Year 2011, ble bilen først kjørt i testeløypa til Bjørgus Torbjørn Eriksen som er norsk medlem av Van of the Year-juryen. Løypa ligger i Oslos nærområde og er mer kupert enn Fjellrunden. I denne løypa ble forbruket målt til 0,74 lit/mil.

På Fjellrunden som er temaet her, hadde bilen meget gode kjøreforhold med tørr asfalt på hele den nesten 80 mil lange runden.

Siden motoren var langt fra innkjørt, målte vi forbruket nøyaktig bare på siste etappe (E6) fra Dombås til Kolbotn.

På den 35,38 mil lange etappen brukte bilen25,02 literdiesel. Det gir et snitt på 0,72 lit/mil, noe som rimer godt med resultatet i Torbjørn Eriksens test. Det er i underkant av hva vi ventet ut fra tidligere erfaringen, den aktuelle totalvekten på2850 kgtatt i betraktning. Det betyr ganske enkelt at den nye 2,3-literen har teknikerne gjort de rette "tingene" med.

Forsiden nå