Grus og pukk for fire milliarder

Grus og pukk for fire milliarder

Etter at ytterligere 30 produsenter av sand/grus og pukk innmeldte sine produksjonstall til NGU (Norges geologiske undersøkelse) på slutten av 2009, vippet verdien av uttaket fra produsent over den magiske grensen 4 milliarder kroner for 2008. NGUs første tall ble presentert allerede i mai 2009, mens den justerte statistikken ved årsskiftet nå omfatter oppgaver fra hele 364 produksjonssteder av sand/grus og 355 produksjonssteder av pukk.

Den årlige oppgave fra NGU er interessant lesing og et håndfast bevis på at det foregår høy aktivitet spredt over hele landet. Når pukk og sand/grus nevnes først i vår oppgave, skyldes det at uttaket og verdien av denne virksomheten topper listen over mineralproduksjonen.

At NGU-apparatet, med lagleder og seniorforsker Peer-Richard Neeb i spissen, kan operere med en svarprosent på hele 95% gir tallene tyngde.

Uttak på 87 mill. tonn 

Den totale mineralproduksjonen i landet i 2008 var på 87 mill. tonn. Av dette var hele 69,3 mill. tonn sand/grus og pukk til en samlet verdi på 4039 mill. kroner.

De neste på listen er kalkstein og kalksteinsprodukter, kull, olivin og 14-15 andre industrimetaller. I statistikken deles disse i industrimetaller (11,37 mill. tonn), kull og torv (3,92 mill. tonn), metalliske malmer (1,66 mill. tonn) og naturstein, skifer/murestein (0,64 mill. tonn).

Total verdi av all mineralproduksjon fra produsent i 2008 var på hele 11,5 milliarder kroner. Pukk toppet verdilisten (3221 mill. kroner) foran kull (2645 mill. kroner), kalkstein (1947 mill. kroner) og sand/grus (810 mill. kroner). Gruppene ilmenitt og blokkstein produserte for henholdsvis 563 og 554 mill. kroner.

Solid registrering, men..

Gjennom årene har NGU foretatt en grundig registrering av mineralforekomstene i landet. De utgjør samlet hele 19.630 fordelt på hovedgruppene industrimetaller, naturstein og metaller. Størst er antallet på sand/grus-forekomster (9200), dernest metaller (4560), industrimineraler (2310), pukk (1910) og naturstein (1630).

Dette store antallet til tross, er vi meget beskjedne når det gjelder produksjonssteder med registert virksomhet på kun 833 steder.

Det området vi er svakest på er registrering av metaller, spesielt i forhold til våre naboer Sverige og Finland. Etter at vi i 2010 har fått en ny minerallov, og det er blitt sterk fokusering på utvikling i nordområdene, varsler politikerne at det skal foretas en opptrapping i registering av metaller i nord. For byggeråstoffene derimot ser det mindre lyst ut, men dette bildet kan bli endret dersom offshore-virksomheten skyter fart.

Detaljoversikter

Statistikkmaterialet fra NGU er meget detaljert og gir informasjon om uttak av byggeråstoffer og aktivitet i det enkelte fylke. For fremtiden skal registreringen skje samlet i samarbeid mellom Bergvesenet og NGU, og det blir interessant å se om det nye regimet makter å få frem like gode tall.

Nederst på siden bringer vi fire spesialstatistikker for pukk, sand/grusaktiviteten fordelt på landets fylker. De viser uttak i mill. tonn, omsetningsverdien, tusen tonn per ansatt og verdien i mill. tonn per ansatt.

Forsiden nå