Nye VW Amarok har mange sterke sider. Hjuloppheng og dreiemoment sørger for at fremkommelighet er en av dem.
Nye VW Amarok har mange sterke sider. Hjuloppheng og dreiemoment sørger for at fremkommelighet er en av dem.

Ikke mye å sette fingeren på

Volkswagens nye stolthet, pick-up Amarok, har fått mye skryt siden det kom demobiler til Europa, og den har vunnet VG-testen mot to veletablerte konkurrenter. I A&T har det også vanket positiv omtale, men vi har ikke bildet helt klart før vi har kjørt den på Fjellrunden. Det har vi gjort, 80 mil, og det ble en opplevelse med mange pluss i margen.

Eksemplaret vi ble tildelt, var highline-varianten med permanent 4x4 (4Motion), manuell girkasse, sterkeste motorutgave og "lang hytte". Denne utgaven har midtdifferensial av typen Torsen (torque sensning") som i Norge er best kjent fra Audis Quattro-system.

Den nye firesylindrede 2-litersmotoren på 163 hk (400 Nm) har siste skrik common rail-innsprøytning, to turboer og partikkelfilter for å tilfredsstille Euro 5-kravene.

I sin grunnkonstruksjon tilhører Amarok klassikerne med konvensjonell ramme, modifisert Macpherson-oppheng foran og stiv bakaksel med bladfjærer. Det kan gi gode egenskaper når komponentene er godt tilpasset hverandre. At rammen er kraftig nok, og at fjærer og støtdempere er godt tilpasset hverandre, er grunnleggende viktig for kjørekomforten. I tilfellet Amarok er det helt klart gjort et førsteklases arbeid på dette området.

God under alle forhold

På god vei er Amarok lite anstrengende å kjøre. Den har en meget presis styring, er passelig tung på rattet og lar seg ikke forstyrre mye av ujevnheter og piggspor.

På dårlig vei er bilen eksemplarisk, ikke bare på grunn av en god styring, men mest fordi den absorberer ujevnheter, både lange og korte, som en god personbil og nærmest lydløst. Man hører så vidt at man kjører over noe skarpt.

Den gode tilpasningen av støtdempere og fjærer gir selvfølgelig også fordeler ute i terrenget. En godt dempet bakvogn bidrar sterkt til at bakakselen ikke blir gående og hoppe i kneiker med hardpakket snø og miste så mye grep at det blir full stans. At det går jevnt og fint opp kneika, må selvfølgelig den momentsterke motoren ha endel av æren for.

De som har spesifisert drivlinjen og komponentene i Amaroks hjuloppheng, har æren for bilens utmerkede oppførsel på dårlig vei og ute i terrenget.

Når det gjelder drivlinjen, eller rettere sagt motoren, bød Amarok på en liten overraskelse. Det gleder krafttapet ved girskift. Det tyskerne kaller Turboloch, det vil si tiden det tar å opparbeide turbotrykk etter et girskift, var overraskende lang sett i forhold til hva vi er blitt vant med hos moderne dieselmotorer. Vi ventet ikke dette av en motor med to turboer hvor den minste skal gi rask reaksjon ved pådrag.

Førerplassen

Både rattet og førersetet er justerbart i høyden. Hever man setet, ser man godt over motorpanseret og kan holde øye med steiner foran bilen helt til de er vel en meter fra forhjulene. Førersetet likte vi godt, særlig fordi det gir så god sidestøtte at det nesten blir som å sitte i firepunktssele.

Når det gjelder instrumentet, er hovedpanelet lett å lese under alle lysforhold, selv for en fargeblind person. Panelet for de tre "hjulene" for varme, viftehastighet og luftretning er en annen sak. Det er en katastrofe for rød-grønn fargesvake (8% av guttene). De ser simpelt hen ingenting, ikke i dagslys, ikke i mørke da ørsmå anvisninger er i rødt.

De to minuspunktene vi noterte oss, kraftløshet etter girskift og uleselige anvisninger for varme og ventilasjon, kan ikke rokke ved et supert helhetsinntrykk. Vi tror den vil bli en knallhard konkurrent til de etablerte på markedet.

For anleggsbransjens potensielle kunder har den et viktig minus: Maks. hengervekt er 2800 kilo, ikke dårlig, men den blir slått med 200 kilo av Isuzu D-Max og Nissan Navara. For mange betyr dette lite, men de som bruker pick-up'en til å dra en maskinhenger, velger gjerne en som gjør det best mulig på tilhengervekt.

Forbruk

Vi var spent på hva "vår" Amarok ville bruke. Vi regnet med at en pick-up med permanent 4x4, uten dekke over lasteplanet og med nesten500 kglast ville bruke. Vi tippet rundt 0,9 lit/mil.

Vi målte den faste måledistansen fra Dombås til Kolbotn, 36,40 mil. Det var regntunge veier, omkjøring gjennom Råholt, og motorveistrekningene ble kjørt i 100. Da vi ikke fikk en dråpe mer på tanken, viste pumpens telleverk25,27 liter. Det gir et snitt på 0,69 lit/mil, og vi ble nærmest stående og måpe. Konklusjonen er grei, motoren er meget gjerrig.

Forsiden nå