Styreformann Bjørn Kamphus (t.h) og daglig leder Hroar Braathen takker tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen for spirituelt tilbakeblikk på vedtakene som førte til etableringen av Norsk Dekkretur AS for 15 år siden.
Styreformann Bjørn Kamphus (t.h) og daglig leder Hroar Braathen takker tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen for spirituelt tilbakeblikk på vedtakene som førte til etableringen av Norsk Dekkretur AS for 15 år siden.

Kampen om vrakdekkene spisses

Med Norsk Dekkreturs fadder, tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen, som innleder. var man sikret suksess da 15-årsjubilanten feiret seg selv på Hotel Continental i Oslo 9. mars. Frittalende og verbalt sterke Berntsen fikk opp stemningen fra første øyeblikk.

Norsk Dekkretur AS er blitt en hyggelig historie om hvordan det er mulig å sette innsamling av vrakdekk i system, og deretter få dekkene til å bli ettertraktet ressurs.

I Bernsens tid som miljøminister på 1990-tallet, ble det stilt krav til at forurenser var ansvarlig for å betale og rydde opp etter deg. Enkelt sagt, bransjene ble utfordret til å etablere innsamling og behandling av det man samlet inn. Grunnlaget for etablering av bransjeløsninger var lagt.

Offensiv dekkbransje

Sammen med Bilimportørenes Landsforening (BIL) dannet Dekkimportørenes Forening (DIF) selskapet Norsk Dekkretrur AS med henholdsvis 25%/75% eierandel i 1994. Organisasjonen var landsdekkende, hadde ikke monopol og var åpent for alle med produktansvar. I den første tiden konkurrerte selskapet med "pirater" i innsamlingssystemet.

Kort sagt var grunnlaget for Norsk Dekkretur AS at det ble satt et gebyr forbrukeren måtte betale ved anskaffelse av nye dekk. Gebyret som fra starten i 1995 var 15 kroner for personbildekk og 75 kroner for lastebildekk, ble senket til henholdsvis 10- og 60 kroner i 2002 og til dagens nivå på 8- og 50 kroner i 2005. Det vitner om en organisasjon som er blitt stadig mer effektiv.

- Målet har vært å gjøre ordningen så rimelig som mulig for forbrukeren, sier daglig leder Hroar Braathen i Norsk Dekkretur AS.

Imponerende opplegg

I den første femårsperiode (1995-2000) gikk den landsomfattende innsamlingskontrakten til OPAL Dekkinnsamling.

Ragnsells AS vant konkurransen og fikk kontrakten for de to neste femårsperiodene. Nå er man inne i en ny tilbudskonkurranse, og Norsk Dekkretur skal avgjøre i løpet av året hvem som skal stå for innsamlingen med oppstart for ny periode i 2012.

Om Ragnsells er forøvrig å si at selskapet fikk mye ros på konferansen. Systemet fungerer, og for tiden trappes også kampen opp mot "gratispassasjerene" i systemet i form av hentenekt.

I startfasen i 1995 var det etablert 100 mottaksplasser for dekk i landet, mens ordningen ble endret til henting hos forhandlerne fra 1998/99.

600.000 tonn

Tallenes tale er klar. Fra oppstart i 1995 er det samlet inn 600.000 tonn kasserte dekk. Toppåret var 2008 med vel 50.000 tonn, mens det i 2009 og 2010 ble innsamlet over 48.000 tonn.

Etter 1999 har innsamlingsresultatene vist en overoppfylling sett i forhold til solgte dekk. Det indikerer at man rydder opp i gamle deponier av vrakdekk og fjerner gamle synder.

Det mest imponerende er kanskje hvordan gjenvinningsløsninger har grodd frem og utviklet seg i kjølvannet av den nye "gamle" ressursen det nå tas vare på.

- Det foregår en intens og interessant forskning om nye anvendelsmetoder, slik at vi i fremtiden vil få oppleve en enda større spredning i bruken av kasserte dekk som verdifullt råmateriale, sier Braathen.

Hittil er vrakdekk hovedsakelig brukt til energigjenvinning (sementproduksjon), materialgjenvinning og bruk i andre anlegg, ensileringsformål i jordbruket, eksport til andre markeder, bryggefendere, skytematter og til kunstgressbaner.

Faktisk er konkurransen stor i hele Europa for å sikre seg vrakdekk.

A&T skal senere se nærmere på en del av bruksområdene.

Forsiden nå