Den nye boreriggen er en koloss på 154 tonn, og Titania-ansatte blir selvsagt lilleputter ved siden av kjempen.
Den nye boreriggen er en koloss på 154 tonn, og Titania-ansatte blir selvsagt lilleputter ved siden av kjempen.

Kjempenes tumleplass

Husker du saken om kjempene i Titania i A&T nummer 5, 2005? Den er skrevet av Hans Fossum.

Boretårnet når 31 meter til værs.
Boretårnet når 31 meter til værs.

Titania AS i Rogaland, en av verdens største produsenter av ilmenitt, er tumleplass for noen av landets største anleggsmaskiner.

I mars sluttet nok en kjempe seg til Titanias giganter i dagbruddet i Dalane - nemlig boreriggen Bucyrus 49HR. Amerikaneren fra Wisconsin veier 154 tonn og avløser broren Bucyrus 55-R som har en matchvekt på "bare" 100 tonn.

Broren på 100 tonn har boret hull hos Titania siden 1980 og går nå over i pensjonistenes rekker. Det foreligger planer om å flytte kjempen til Fjellsprengnings­muséet ved Hunderfossen i Gudbransdalen hvor den skal nyte pensjonisttilværelsen.

Et riktig «monster»

Den nye senkboreriggen er et riktig "monster" og den største i kongeriket. Gruvegiganten Boliden i Nord-Sverige har fire.

Foruten sine imponerende 154 tonn, har den beltegående ruggen en lengde på 17 m, den er 7,2 m over bringa og høyden fra bakken til toppen på førerhuset er 5,6 meter.

Boretårnet er ikke mindre enn 29 meter, og det rager 31 meter til værs når det står korrekt på riggen klar for boring.

Tre kjemper på jobb; den nye boreriggen, en LeTourneau hjullaster på 125 tonn og Cat-trucken 789C på ca. 120 tonn.
Tre kjemper på jobb; den nye boreriggen, en LeTourneau hjullaster på 125 tonn og Cat-trucken 789C på ca. 120 tonn.

Eget «kraftverk»

Et lite "kraftverk" sørger for at 154-tonneren kan bevege seg og jobbe. Hovedstrøm­forsyningen er på 3300V, og en 600 hestekrefters høyspenningsmotor driver kompressor for spyleluft, samt pumpegear for hydraulikken. Fremdriften besørges av hydrauliske kjøremotorer.

Selve boreoperasjonen er elektrisk drevet. I tårnet er borevugga plassert med rotasjon og matergearkasse. Effekten er henholdsvis 250 kVA og 175 kVA.

I Titanias dagbrudd som er Norges største, skal kjempen bore 300 mm hull i pallhøyder på ca. 15 meter. 154-tonneren har to stangholdere med automatisk stangskifter. Borestangen som er ca. 20 meter lang, har en rotasjon på 60-80 o/min. Maks. matertrykk er på 65 tonn, mens det normalt er innstilt på ca. 45 tonn. Gjennomsnittlig borelengde ligger på ca. 25 m/h, men man har vært oppe (nede) i 33 m/h. Det er nesten det dobbelt av hva den pensjonerte 100-tonneren var god for.

Alle operasjonene styres fra det rommelige førerhuset med gulvflate på størrelse med en liten studenthybel.   

Det «skjelver» i Bergen

Bucyrus-kjempen skal bore 70-80 hull før det er dags å lade hvert av hullene med ca. 1000 liter slurryblanding fra Dyno. Og når salva går, rives ca. 250.000 tonn stein løs.

Eksplosjonen er så kraftig at Richter-måleren i Bergen rører litt på seg. Bare så vidt, blir det understreket.

Forgraveren O&K RH120C på 220 tonn laster en Cat 789C. (Fotos: Titania AS)
Forgraveren O&K RH120C på 220 tonn laster en Cat 789C. (Fotos: Titania AS)

Kolosser på belter og hjul

Steinmassene tas hånd om av resten av kjempegjengen til Titania. Lastingen av tipptruckene besørges av to O&K (Terex) RH120C forgravere som veier ca. 220 tonn.

Kjempene har skuffer som i hvert "jafs" slipper 25 tonn ned i dumperkassa. O&K-maskinene er ikke alene om lastingen.

To storvokste, dieselelektriske LeTourneau 1000/1100 hjullastere fra Texas på henholdsvis 100 og 125 tonn, og skuffekapasitet på 25-29 tonn, bidrar i høyeste grad med lastingen av tipptruck-flåten på seks maskiner; tre Cat 789 (to C-utgaver/en B) med lastekapasitet på ca. 170 tonn og tre Unit Rig-trucker med samme lastekapasitet.

7,9 mill. tonn

Titania som i 2002 feiret 100-årsjubileum, tok ifjor ut ca. 7,9 mill tonn stein hvorav ca. 3 mill. tonn ilmenittmalm som ble foredlet til ca. 850.000 tonn ilmenittkonsentrat.

Dette selges til titanpigmentindustrien i Europa som fullfører forvandlingen av den svarte ilmenitten til det rene, hvite stoffet titandioksid. Dette er verdens mest benyttede fargestoff - og setter farge på alt fra husmaling og tannkrem til kaffekopper, melkekartonger og bibelsider.

Uten titandioksid er det nemlig ikke mulig å trykke tekst på hver side av det tynne papiret uten at teksten skinner igjennom.

Forsiden nå