Nasta har produsert en elektrisk drevet Hitachi-graver og Pon har produsert en elektrisk drevet Cat-graver. Norge leder an på veien mot elektriske gravemaskiner. Foto: Nasta og Pon (sammensatt av AT.no)
Nasta har produsert en elektrisk drevet Hitachi-graver og Pon har produsert en elektrisk drevet Cat-graver. Norge leder an på veien mot elektriske gravemaskiner. Foto: Nasta og Pon (sammensatt av AT.no)

Hvorfor bygges el-maskiner i Norge?

Kommentar av Klaus Eriksen, redaktør i Anlegg&Transport.

Like før og like etter jul, har to norske maskinforhandlere vist elektriske maskiner som deres leverandører ikke kan levere. Norge er i bresjen innen elektrifisering i anleggsbransjen:

Før jul viste Nasta en elektrisk 17-tonner i forbindelse med åpningen av praktanlegget til Ragn-Sells på Lørenskog utenfor Oslo. Ragn-Sells har bestilt fem slike maskiner som hovedsakelig skal benyttes til avfallshåndtering ved flere av Ragn-Sells anlegg i Norge, og derfor er maskinene bygget med strømkabel. Det er imidlertid også koblet til et mindre batteri for drift i en times tid slik at maskinene kan transporteres rundt, og gjøre enkelte graveoppdrag uten «snoren». Nasta skal nå i gang med å bygge en 30-tonner ved sin avdeling som heter «Spesialproduksjon».

Pon Equipment har også i det stille jobbet med en elektrisk maskin, og presenterte mandag 22. januar en 25-tonner på batteri. Pon ønsket å bygge en maskin som kan gå inn på en anleggsplass og benyttes fullverdig som lastemaskin, og maskinen skulle gå på batteri slik at man ikke er avhengig av ledning. Pon oppretter også en avdeling de kaller «Spesialprodukter», og lover at de kan bygge hva som helst av elektriske maskinløsninger dersom midlene og bestillingene kommer.

De to eksemplene er helt unike i verden. To maskinforhandlere i Norge tar steget videre og bygger nullutslippsmaskiner. Deres leverandører, Caterpillar og Hitachi, to av verdens største (Cat er størst) maskinprodusenter, er ærlige på at de ikke kan levere maskinene. Det er den ene fellesnevneren. En annen fellesnevner er Enova som aktivt går inn og støtter slike prosjekter, selv om både Nasta og Pon har lagt ned betydelig egeninnsats i timer og kroner. Pon sier de ikke kommer til å tjene penger på de første maskinene, selv om maskinene kommer til å koste mye i salgspris.

I tillegg til vilje hos de nevnte maskinforhandlerne og støtteordningene, er den viktigste driveren nye krav. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser med 40% innen 2030 i henhold til Paris-avtalen. Ballen ruller og vi hører stadig om nye krav i sentrumsstrøk, og i Oslo og Bergen spesielt. Flere norske byer vil komme etter. Bruk av biodiesel er vel og bra i forhold til CO2-utslippet, men det hjelper ikke mot utslipp av nitrøse gasser (NOx som skader lungene), svevestøv (partikler), CO (skader alle levende organismer) og hydrokarboner (som danner smog). En undersøkelse viser at anleggsmaskiner i 2016 sto for 30% av det skadelige utslippet i Oslo. I bystrøk er det enklere å etablere elektrisk infrastruktur. Snu litt på tankerekken når et anlegg skal etableres i en by: Vil det være mulig å etablere et kraftig strømnett før skuffen settes i bakken? Sannsynligvis ja.

Mecalac e12, blir vist på kommende Intermat i Paris og det tas kundebestillinger med levering tidlig i 2019. Illustrasjon: Mecalac

Ute på vidda gjelder ikke samme problemstilling. Der er det ikke et nærområde som påvirkes av lokale partikkelutslipp, men CO2-problemstillingen gjelder fremdeles ettersom denne går opp i atmosfæren. Vil man komme langt på vei ved å benytte biodiesel på anleggsplasser i slike omgivelser? Sannsynligvis ja.

Vi går inn i en meget spennende tid nå. Pon og Nasta har sine spor de følger, og flere vil komme med løsninger. Komatsu er langt fremme med hybrid-løsninger og Volvo CE har startet et meget spennende prosjekt med hybrid hjullaster og førerløse elektriske dumpere som ingredienser. Volvo vant også nylig en Innovasjonspris på Pré Intermat for sin elektriske minigraver EX02, og der fikk også franske Mecalac en Innovasjonspris for sin ny elektriske gravemaskin. Den heter Mecalac e12, blir vist på kommende Intermat i Paris og det tas kundebestillinger med levering tidlig i 2019.

Volvo vant også en Innovasjonspris på Pré Intermat for sin elektriske minigraver EX02. Foto: Volvo Equipment

Så hvorfor produserer ikke flere maskinprodusenter elektriske maskiner selv, spesielt i lys av at to spesialavdelinger i Norge utvikler maskinene på egenhånd? Mangler de kompetanse? Selvsagt ikke. Det handler om penger, om å levere de maskinene som selger world wide. Men flere el-maskiner kommer når verdensmarkedet ber om det. Vær sikker.

I Norge er dette markedet nærmere enn de aller fleste andre steder. Derfor gjør norske aktører jobben selv.

Forsiden nå