Det er store dimensjoner på bruddet til Brønnøy Kalk i Hommelstø. På toppen av fjellet fylles drivstoff på en Cat 390DLME, mens 345DL-graveren jobber med en Sandvik-hammer for å dele stor stein. T. Engenes MAN-lastebiler kjører steinen til knuseren.
Det er store dimensjoner på bruddet til Brønnøy Kalk i Hommelstø. På toppen av fjellet fylles drivstoff på en Cat 390DLME, mens 345DL-graveren jobber med en Sandvik-hammer for å dele stor stein. T. Engenes MAN-lastebiler kjører steinen til knuseren.

Kritthvite glis hos Brønnøy Kalk

Åtte års kamp er over, og kalksteinbryting for 40-50 nye år er sikret. Ikke rart stemningen hos Brønnøy Kalk på Hommelstø i Nordland er god.

Brønnøy Kalk tar ut marmorforekomster (CaCO3) i Hommelstø. Området er et av Norges rikeste for denne kalksteinen, og i åtte år har Brønnøy Kalk forsøkt å utvide virksomheten til et område som ligger «vegg i vegg».

Dette er imidlertid eid av en annen grunneier som vil at Brønnøy Kalk skal gå under jord for å ta ut kalkstein/kalkspat fra tomten. Det er imidlertid ikke et reelt alternativ for Brønnøy Kalk på grunn av kostnadene. I tillegg får man ikke utnyttet naturressursene godt nok, og på toppen av det hele er det dalende priser i papirindustrien.

Kalksteinen som brytes i Brønnøy Kalk, skipes til Hustadmarmor i Elnesvågen utenfor Molde. Råstoffet prosesseres til hydrocarb for papirindustrien. Det er for øvrig ikke utenkelig at råstoffer fra Brønnøy Kalk finnes i papiret du nå leser på.

Nå er imidlertid saken avgjort av Kongen i statsråd som en følge av eksproprieringsloven.

- Totalt har vi nå forekomster på 70 millioner tonn hvit kalkstein, hvorav 40 millioner ligger på det eksproprierte området. Dette gir videre drift i 40 til 50 år, sier daglig leder Torbjørn Sellæg.

Daglig leder Torbjørn Sellæg (t.v) og Ole Meijer i Norsk Mineral trenger nye forekomster av kalkstein.
Daglig leder Torbjørn Sellæg (t.v) og Ole Meijer i Norsk Mineral trenger nye forekomster av kalkstein.

Kritisk fase

Dagen Anlegg&Transport var på besøk, var også daglig leder Ole Meijer i Norsk Mineral på kontoret til Sellæg. Norsk Mineral eier Hustadkalk, som igjen eier Brønnøy Kalk.

- Saken har pågått i åtte år, og det begynte å bli kritisk for oss. Vi har bare råstoff for et par års drift igjen i dagens brudd, sier Meijer.

Begge er helt nye i jobbene og erkjenner at det har vært merkelig å bli kastet rett inn i denne saken.

Den nye Brønnøy Kalk-sjefen Sellæg kommer fra entreprenørbransjen (LNS og Røstad Entreprenør), men føler seg mer hjemme i bruddet i Hommelstø.

- Jeg er utdannet ingeniørgeolog og får brukt hele utdannelsen min her. Det er her jeg skal være, sier Sellæg.

Cat-invasjon

Meijer sier én av forutsetningene for å produsere ingredienser til papirindustrien i høykostlandet Norge, er å drive effektivt i bruddet med lav kostnad pr. produserte tonn. Dette innebærer flere faktorer, men en av de viktigste er nye og effektive maskiner.

Mot slutten av 2010, og i årsskiftet 2010/11, kom det en strøm av Caterpillar-leveranser til Brønnøy Kalk. Først kom fire Cat 775F tipptrucker som laster 65 tonn pr. tur. I dagens produksjon kjører maskinene 33-35 turer pr. skift. Det kjøres to skift pr. dag i Hommelstø-bruddet.

Selskapet har i tillegg tre 990 hjullastere i noe ulike årsmodeller (G, H og F), alle med 9,1 m3 skuffe for lasting av tipptruckene og lastebilene (ni MAN anleggsbiler som T. Engene kjører). Ved knuseverkene (Metso C160B grovknuser og Sandvik 6800 finknuser) har Brønnøy Kalk en Cat 966H.

Blant beltegraverne er det også mye nytt utstyr, og mer kommer allerede denne våren. Også her dominerer Cat. Ifjor fikk Brønnøy Kalk levert en Cat 390DLME-graver og en Cat 345 DL med GPS. I år har selskapet fått levert en Cat 345DL med Sandvik BR4511-hammer (3,8 tonn arbeidsvekt). En Cat 330D, 2008-modell, skal om kort tid byttes ut med den helt nye Cat 349E-graveren. Sistnevnte skal imidlertid innom standen til Pon Equipment på Vei og Anlegg i mai før den transporteres til Nordland. Trolig kommer Brønnøy Kalk til å kjøpe ytterligere én 349E-graver før «kjøpefesten» er over.

GPS-styring av boreriggene er nødvendig for driften i Brønnøy Kalk. Selskapet har to slike Atlas Copco F9C-rigger, samt én ny Atlas Copco T40.
GPS-styring av boreriggene er nødvendig for driften i Brønnøy Kalk. Selskapet har to slike Atlas Copco F9C-rigger, samt én ny Atlas Copco T40.

Logistikk avgjørende

Noen Volvo-maskiner har Brønnøy Kalk også. Selskapet har en Volvo A40-dumper som om kort tid skal byttes ut med en ny fulldempet A40F. Til bruk på tippen, og for vedlikeholdsarbeid i tunnel, har Brønnøy Kalk en Volvo 220-hjullaster, samt en Volvo L70-hjullaster som fungerer som en ren servicemaskin «på bruket».

Til vedlikehold av veiene har Brønnøy Kalk en Cat-høvel av eldre modell, men denne skal byttes med en nyere høvel. Veivedlikeholdet i bruddet er en meget viktig oppgave.

I år har slutten av vinteren og begynnelsen av våren vært et eneste langt regnvær i bruddet til Brønnøy Kalk. Dette har slitt voldsomt på anleggsveiene. Gode veier og flyt i trafikken er ytterligere to forutsetninger for effektiv drift. «Kødannelse» av tyngre kjøretøy i kombinasjon med vått og bløtt underlag sliter voldsomt på veiene. På regntunge dager senker førerne forøvrig ofte farten med 5 km/h, noe som bidrar til at høvelen spares for mange turer.

Støvprøver

Før fjellet sprenges, vet skiftleder Knut Fjelldalselv og hans kollegaer godt hvor mye mange tonn én salve resulterer i, og hvor god kvalitet det er på steinen.

Først ryddes jord og trær unna på sideberget. I forkant er det utført flere tusen kjerneboringshull, slik at de vet at forekomstene generelt er gode. Deretter bores prøvehull, og støvet fra disse tas inn til laboratoriet. Brønnøy Kalk har eget laboratorium i anlegget i Hommelstø. Svarene herfra forteller hvordan kvaliteten er. Dette er viktig, for kravene fra fabrikken i Molde er høye når det kommer til renhet i steinen.

Pallhøyden i Brønnøy Kalk er 15 meter, og selskapet benytter kun borerigger med GPS. To Atlas Copco F9-rigger (2009/10-modeller), samt en splitter ny Atlas Copco T40, er i drift. Fordelene med GPS-styring er flere. GPS-styrt boring er både mer nøyaktig og effektivt. Helgelandskysten er svært vakker, men været her kan være utfordrende. Om vinteren dekkes ofte tradisjonell merking av snø før boringen kan starte. GPS-styringen gjør at man slipper merking. Systemet søker rett posisjon. Boreplanen lages inne på kontoret, og tas med til boreriggen på en minnepinne.

Brønnøy Kalk har jobbet tett med Atlas Copco for å utvikle og forbedre GPS-systemet, for i begynnelsen fungerte det ikke optimalt. Med vanlig «kvadratisk» boring ble brytningen av kalksteinen dårlig og lite egnet for lasting. Sammen med Atlas Copco fikk Brønnøy Kalk endret innstillingene slik at de fikk boreplaner med et "sikk-sakk-mønster". Dette fungerte langt bedre.

- Bruk av GPS sparer oss for mye tid. Det gir mer nøyaktige hull, og systemet legger selv inn rett vinkel for å få rett bunnkoordinat, sier sprengningsbas og skiftleder Raymond Langfjord.

Ledelsen er spesielt oppmerksomme på farene ved kalksteinen. Her ser man hva som kan skje uten forvarsel.
Ledelsen er spesielt oppmerksomme på farene ved kalksteinen. Her ser man hva som kan skje uten forvarsel.

Tøff transport

Den sprengte steinen transporteres ut av bruddet, via to tunneler på til sammen 3,5 km, til knuserne/utskipningshavnen ved Remman i Ursfjorden. Tunnelene er relativt svingete, noe som forklares med at man fulgte en kalksteinåre da den ble sprengt ut.

Transportselskapet T. Engene fra Gol kjører kalksteinen fra bruddet til knuserne. Selve transporten er tøff og sliter hardt på bilene. Nylig byttet T. Engene ut bilene for tredje gang siden oppstarten i 2004.

Ni nye MAN TGS 33.540 6x6-trekkere med «traller» (lastekapasitet 45 tonn) er nå i drift. Bilene har fått en tilmålt levetid på tre år. Rune Saus i T. Engene sier selskapet har prøvd forskjellige merker, men at de føler MAN passer best i kalkbruddet.

- Hver sjåfør kjører ca. 3000 runder i året. Etter tre år og 10.000 timer er bilene utslitt. Dette er noe av den tøffeste bruken av lastebiler man får. Inne i tunnelen er det 10% fall/stigning, og vi spøker med at vi sliter tannhjulene på begge sider, sier Saus.

9000 tonn i timen

Vel fremme ved knuseanlegget og utskipningshavnen losses steinen. Bitene Metso-grovknuseren ikke tygger små nok, kjøres en ny runde i Sandviks finknuser. Totalt har knuserne en kapasitet på 9000 tonn i timen.

Kalkproduktene som knuses til fraksjon 0-80, fraktes deretter via transportbånd ut på skip. Hvert år er det ca. 150 anløp ved havnen i Remman kun for transport av kalk.

I år budsjetterer Brønnøy Kalk med produksjon av 2,3 millioner tonn hvit kalk, samt at 1,533 millioner tonn sideberg må sprenges og fjernes. I 2010 var tilsvarende tall 2,26 mill. tonn kalk og 2,66 mill. tonn sideberg. I 2011 ble det tatt ut 2,073 mill. tonn hvit kalk og mer enn tre millioner tonn sideberg. Steinen i sidebergene er ikke av ønsket kvalitet, men kan forhåpentlig brukes til andre formål senere.

Knut Fjelldalselv (t.v) og Raymond Langfjord er skiftledere og er kun på jobb sammen til ære for A&Ts fotograf. Til høyre står «kalksteinstrålen» fra knuseverket. Steinen tas videre på transportbånd til skipet nedenfor.
Knut Fjelldalselv (t.v) og Raymond Langfjord er skiftledere og er kun på jobb sammen til ære for A&Ts fotograf. Til høyre står «kalksteinstrålen» fra knuseverket. Steinen tas videre på transportbånd til skipet nedenfor.

Forsiden nå