Illustrasjonsbilde.
Illustrasjonsbilde. (FOTO: ESPEN BRAATA)

Kronikk: Når vi får pepper for salt

Vi i Statens vegvesen kan, i likhet med alle andre trafikanter, drømme oss tilbake til lange perioder med minusgrader og hvite vinterveger strødd med sand.

Men stabile, kalde vintre er historie på store deler av Nordvestlandet. Det normale er varierende temperaturer. Plussgrader og regn en dag, minusgrader og snø den neste.

Vår oppgave er å sikre trafikksikre og framkommelige veger, uavhengig av vær og temperatur. Det er temperaturer rundt null som gir oss og entreprenørene våre de største utfordringene. Da er det ikke sandstrøing som gir best effekt. På de vegene som har mest trafikk bruker vi da salt.

Tre måter å bruke salt på

Saltet hindrer at fuktighet fryser til is. Saltvann har lavere frysetemperatur enn rent vann. Det hender vi får kritikk fordi vegene blir saltet når det ikke er glatt. Hvis saltingen skal ha optimal effekt, må det saltes før og helst tett opptil at vær eller temperatur skifter. Saltet kan også ha begrenset varighet hvis vegbanen er veldig våt. Da må entreprenørene salte på nytt for at vannet ikke skal fryse til is.

Det kan også brukes salt for å hindre at snøen pakker seg sammen og binder seg til vegbanen. Da blir det lettere å brøyte snøen vekk. Med temperaturer som veksler mellom pluss- og minusgrader vil snøsåle i minusgrader gi isholke i plussgrader. Vi salter derfor for å hindre at det skjer.

Salt kan også brukes for å gjenopprette akseptable kjøreforhold. Hvis det er et tynt isdekke eller rimfrost, kan saltet smelte vekk hele isdekket.

Eksamen i vinterdrift

Vi som bor på Nordvestlandet er opptatt av været. De som drifter vegene våre må hele tiden ligge i forkant av været, og været følger som vi alle vet ikke alltid værmeldingene. Derfor hender det også at det blir bom. Det lærer vi av – både vi i Statens vegvesen og entreprenørene våre.

De som brøyter og strør vegene på oppdrag fra Vegvesenet må gjennomføre et vinterkurs og ta eksamen før de får jobbe for oss. Å bruke de riktige virkemidlene til riktig tid krever kompetanse på vær, vind og prognoser, ulike måter å bruke salt og sand på, utstyr, lokalkunnskap og erfaring.

Mest trafikk – høyest standard

På vegene med mest trafikk skal standarden på vinterdriften være høy. Der skal det enten være bar veg eller bare spor i 2/3 av kjørefeltsbredden og ellers et lavt snø- eller isdekke. Dette er i henhold til krav for riksveger som gjelder for hele landet. Det er disse vegene vi bruker salt på, for å klare kravene. Pr. i dag finnes det ikke andre metoder som gir samme, gode effekt til samme kostnad. På veger med lavere trafikk, der det ikke er krav om bar veg eller bare spor, brukes det strøsand, enten tørr eller oppvarmet for å sørge tilstrekkelig veggrep.

Vi bruker også salt noen steder der det er lavere trafikk, men krevende å komme fram for tungtransporten. På Nordmøre gjelder det både Gråura og Snøvassmelan på rv. 70 i Sunndal. Her er det ingen lokale omkjøringsveger og hvis vegen blir stengt får det store konsekvenser. Hvis vegen er bar, er sannsynligheten større for at tungtrafikken kommer seg opp. Da unngår vi stenginger som går ut over alle som kjører mellom Sunndalsøra og Oppdal.

Det blir stadig strengere, nasjonale krav til hvor glatt det kan være på europa- og riksvegene våre. Det er en utfordring å holde bruken av salt nede, samtidig som at vegene skal bli mindre glatte. For å få til det, stiller vi strengere krav til hyppigere brøyting, krav til hvordan den skal utføres og salter på andre måter enn bare tørt salt, når det er mulig. Når vi bruker ulike former for befuktet salt, eller saltløsning, blir det brukt mindre salt enn om det bare hadde blitt saltet med tørt salt.

Børster vegen fri for snø

Vi vet at salt kan påvirke miljøet negativt. Vi vet også at salt kan føre til rustskader på kjøretøy, utstyr langs vegen og betongkonstruksjoner. På strekninger som er særlig sårbare har vi restriksjoner for bruk av salt. E39 går langs Brusdalsvatnet, som er drikkevannskilden for om lag 50 000 mennesker i Ålesund. Som et prøveprosjekt har denne vegen blitt børstet fri for snø etter at brøytebilen har kjørt for å kunne bruke mindre salt. Dette er samme utstyr som blir brukt på flyplassene. Erfaringene har vært gode. Fra neste vinter vil også rv. 70 mellom Bergsøya i Gjemnes og Løkkemyra i Kristiansund bli børstet frie for snø.

Vi jobber tett sammen med entreprenørene våre for å ikke bruke mer salt enn det som er nødvendig for å tilfredsstille kravene samfunnet har satt. Vi bruker kunnskapen og erfaringen vi har opparbeidet oss og alle hjelpemidlene vi har tilgjengelig for å velge riktige virkemidler til riktig tid for føreforholdene vi venter oss.

Så hvorfor kutter vi ikke bare ut salt, når vi vet om de negative sidene? Årsaken til det er at når vi har temperaturer rundt null grader er salt det beste virkemidlet vi har i dag for å gi godt veggrep på veger med mye trafikk. Bruk av salt handler om sikkerhet og forutsigbarhet for at vi alle skal komme oss trygt og sikkert fram på vegene - mens vi drømmer om stabilt og kaldt vinterføre.


Ole Jan Tønnesen, avdelingsdirektør for Statens vegvesen Vegavdeling Møre og Romsdal 
Anne Marit Øksenvåg Johansen, kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region midt

Publisert i Tidens krav torsdag 11. februar 2016.

Fakta:

Statens vegvesen har ansvar for drift og vedlikehold av europa-, riks- og fylkesveger (på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune). I Kristiansund, Molde og Ålesund drifter kommunen riks- og fylkesvegnettet i sentrumsområdene gjennom en refusjonsordning. Denne ordningen fases gradvis ut i forbindelse med utlysning av nye driftskontrakter. Fra 1. september 2016 tar Statens vegvesen over drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegnettet i hele Kristiansund.

Forsiden nå