Signering av avtalen mellom Sognekraft AS og LNS AS. Foran fra venstre: Harald Fimreite (Utbyggingssjef Sognekraft) og Bjørn Kielland (Divisjonsdirektør Entreprenør LNS). Bak fra venstre: Erlend Bårgard (Assisterende prosjektleder Sognekraft), Bjørn Roger Otterdal (Prosjektleder Sognekraft), Kristian Repstad (Anleggsleder LNS)  og Dag Rindahl Brox (Prosjektleder LNS).
Signering av avtalen mellom Sognekraft AS og LNS AS. Foran fra venstre: Harald Fimreite (Utbyggingssjef Sognekraft) og Bjørn Kielland (Divisjonsdirektør Entreprenør LNS). Bak fra venstre: Erlend Bårgard (Assisterende prosjektleder Sognekraft), Bjørn Roger Otterdal (Prosjektleder Sognekraft), Kristian Repstad (Anleggsleder LNS) og Dag Rindahl Brox (Prosjektleder LNS).

LNS er tildelt Leikanger kraftverk

LNS har signert kontrakten om å bygge Leikanger kraftverk.

Sognekraft AS fikk i 2016 tillatelse av NVE til å regulere Store Trastadalsvatn, overføre Henjaelvi til Grindselvi og til bygging av Leikanger kraftverk.

Sognekraft skal investere for vel 800 millioner på utbyggingen av kraft i fjellene i og rundt Leikanger i Sogn.

Styret for Sognekraft AS har vedtatt utbyggingen, som i et gjennomsnittlig år vil produsere 208 GWh med strøm. Dette tilsvarer strømforbruket til ca. 10.000 husstander. Dette er en av de største vannkraftutbyggingene i Norge til nå i dette tusenåret. Kraftverket skal stå ferdig innen 2021.

LNS-konsernet er eksperter på masseforflytting og tunneldrift, og en stor andel av kraftutbyggingen er uttak av fjellmaser dvs. tunneldriving. Kontraktsbeløpet utgjør ca. 450 mill.

Under tunneldrivingen vil prosjektet sysselsette ca. 70 personer fra LNS. I tillegg vil flere underentreprenører være engasjert.

Fakta prosjektet

  • Kraftverket, som er et underjordsanlegg, skal utnytte et brutto fall på ca. 595 meter mellom ni separate bekkeinntak i Grinds- og Henjadalen og Sognefjorden.
  • Påhugg for adkomsttunnel og utløp for avløpstunnelen skal være i Suppam, ca. 8 km vest for Hermansverk.
  • I kraftstasjonen skal det installeres et Pelton-aggregat på 77 MW.
  • Fra arbeidsområde i Grindsdalen skal den høytliggende delen av tilløpstunnelen drives fra tverrslag Nyastøla like øst for Grindselvi mellom bekkene Pyttane og Nyastøla.
  • Mot øst skal tilløpstunnelen drives på svak stigning mot bekkeinntak Reiseteåi.
  • Mellom bekkeinntak Reiseteåi og tverrslaget skal bekkene Traståna, Slettabotn, Friksdøla og Nyastøla ledes inn på tunnelen via bekkeinntak, sjakter og korte stoller i tunnelen.
  • Mot sørvest skal tilløpstunnelen drives mot toppen av trykksjakten ved det kombinert bekkeinntak og svingesjakt ved Skitstøla.
  • Mellom tverrslaget og trykksjakten skal bekkene Pyttane, Stavseta, Gildøla og Skitstøla ledes inn på tunnelen via bekkeinntak, sjakter og korte stoller i tunnelen. I enden av denne tunnelstrengen skal det bores en vertikal trykksjakt med diameter min. 2,6 m ned mot trykktunnelen som drives fra kraftstasjonsområdet.
  • Fra anleggsområdet i Suppam skal adkomsttunnel, avløpstunnel, kraftstasjon, transformatorhall og trykktunnel utføres.
  • Totalt skal det drives ca 15,5 km tunnel med varierende kvadrat, samt tas ut ca 20.000 fm³ fjell i haller.

Forsiden nå