Scania R730 med dumperpåbygg og dumperkjerre.
Scania R730 med dumperpåbygg og dumperkjerre.

Med kraftkar på gruskjøring

Scania R730 er en virkelig muskelbunt. I tung anleggskjøring er det ikke mange som slår den, spesielt ikke nå når den automatiserte giringen er blitt voksen.

Anlegg&Transport har fra før testruter for langtransportbiler og distribusjonskjøretøy. Nå supplerer vi dette med en egen anleggsrute. Førstemann ut ligger helt i tetsjiktet effektmessig, nemlig Scania R730. Med ny design på Istrails dumperkasse både på bil og trippelkjerre og tiltalende lakkering, ble det noen misunnelige blikk fra andre anleggssjåfører på turen.

Vi hører noen ganger om fantastiske forbrukstall fra langtransportbiler, godt under 3 liter på mila. Det gjelder 40-tonnere hvor absolutt alt er optimert og veien er snill å kjøre. Glem dette når det gjelder tung, norsk anleggskjøring. Med 50 tonn, supertunge stigninger, krappe svinger og dårlig underlag kan drivstofforbruket tredobles. Vår testrute for anleggsbiler inneholder noen km motorvei, men mesteparten består av krevende, bratte og svingete veier utover på Nesodden. Her får man virkelig prøvd både trekkraft og bremser så det riktig holder. Testruten vil bli utvidet med noen elementer etter hvert.

Rå Trekkraft

Inntil Volvo setter i produksjon sin nye motor på 750 hk, er Scania R730 det kraftigste man kan få fatt i av serieproduserte lastebiler i Europa. Dessuten ligger den nye Volvo-motoren så marginalt over Scanias største V-åtter både i effekt og dreiemoment at man kanskje ikke merker noen forskjell i praksis. Hvordan man spesifiserer drivlinjen, vil være avgjørende.

Foreløpig har vi ingen andre biler å sammenligne med på anleggsruten. Scanias største V8-motor har imidlertid en nærmest rå trekkraft, så særlig mye kortere kjøretid er det neppe mulig å oppnå. Scanias V8-motorer har for øvrig en særegen V8-lyd som mange sjåfører forguder.

God Opticruise

Det vi særlig var spent på da vi startet på testruten, var hvor effektivt Scanias automatiserte Opticruise-girkasse ville takle de tunge bakkene. Scania er den eneste produsenten som benytter en synkronisert basiskasse som utgangspunkt. De tidlige utgavene av Opticruise arbeidet klart langsommere enn automatiseringsløsningene med usynkroniserte kasser fra ZF og Volvo. Det er ingen til om at Scania har gjort en god jobb med siste utgave av Opticruise. Det gjelder særlig versjonen uten clutchpedal som er standard i R730. Vi opplevde ikke en eneste feilgiring i motbakker eller utforkjøringer Dessuten skjer girskiftet nå så raskt at man knapt nok kan merke noe avbrudd i kraftoverføringen. Ikke en eneste gang var vi inne og overstyrte automatikkens girvalg. Hele turen ble gjennomført i økonomi-modus. Det var aldri aktuelt å gå over i Power-modus. Kassen har også en egen Offroad-modus. Den fikk selvsagt også hvile. Man har med andre ord gode reserver i bakhånd når det virkelig butter imot.

Girkassen har 12 ordinære girtrinn pluss to ekstra lave krabbegir. I kombinasjon med en fornuftig valgt drivakselutveksling kan bilen gå på relativt lavt turtall på gode, raske veier og likevel ha trekkraft nok når det butter imot. Tandemaksler med navreduksjon overfører trekkraften optimalt ned i underlaget.

Etter denne lovprisningen av Opticruise må vi likevel helle en liten dråpe malurt i begeret. Når man reduserer hastigheten raskt, eksempelvis inn mot en rundkjøring, og man deretter har behov for å kjøre raskt i gang igjen fra lav hastighet, henger ikke Opticruise helt med. Da tar girskiftet vel lang tid. En gang under kjøringen opplevde vi at clutchen ikke løste helt ut ved full stans, og motoren ble kvalt. Dette er trolig et justeringsspørsmål, så det legger vi ikke stor vekt på.

Effektiv retarder

Scania er den eneste lastebilprodusenten som lager sin egen retarder. Fordelen er selvsagt at den kan tilpasses motorkarakteristikk og girkasse perfekt. Scania har lyktes meget bra med det. Ikke bare er retarderen meget effektiv, men den er også svært godt integrert med girkassestyringen. Automatikken sørger rett og slett for å velge rett gir for å oppnå den bremseeffekten sjåføren ber om.

Nærmere 50 tonn ned bakker med et fall på mer enn 10% krever sitt. Scania-retarderen gjorde imidlertid jobben på vår krevende testrute. Bare unntaksvis var det behov for å bruke bremsepedalen til å justere hastigheten. Det var gjerne i forbindelse med svinger som kommer litt brått på. Hjulbremsene forble kalde under hele turen. Da er effekten på topp hvis man trenger å stanse hurtig.

Sjåførvennlig

Scania har en veldig sterk appell til mange lastebilsjåfører. Det er ikke så vanskelig å forstå. Alt er velordnet og tilpasset sjåførens behov. Noen gode eksempler på det er et skikkelig bord som er gjemt i dashbordet når man ikke trenger det, eget skriveunderlag til å henge rett på rattet, samt et relativt stort speil på baksiden av solskjermen på passasjersiden. Det er behov for å barbere seg og ordne sveisen også når man overnatter i bilen.

Scanias minste sovehytte i R-serien er ikke spesielt stor, men det holder fint i en anleggsbil hvor man neppe får behov for å overnatte så ofte. Køyen er praktisk hvis man har behov for å hvile litt mellom øktene, og den holder fint for en natt en gang i blant. Oppbevaringsplassen er selvsagt ikke så god som i de høyere hyttevariantene, men er absolutt tilstrekkelig i en anleggsbil. Kjøleboks under køyen er greit å ha til mat og drikke, og de to oppbevaringsrommene med utvendige luker på hver side av førerhuset er praktiske til utstyr man ikke trenger, eller ønsker å ha med seg inn.

Dashbordet er kanskje ikke overspennende, men det er velordnet og oversiktlig. Alle betjeningsorganer er logisk og godt plassert. Kjørecomputeren har mange funksjoner, men den er lett å betjene. Man gjør nesten alt uten å flytte hendene fra rattet. Cruisekontroll, kjørecomputer og telefon kan håndteres direkte ved hjelp av på knapper på rattet, og gir- og retarderbetjening er en felles rattstammehendel på høyre side. Ratt og førersete har glimrende reguleringsmuligheter, så her kan alle finne en god kjørestilling.

Kjøreinntrykk

Trekkraft og bremseegenskaper er allerede nevnt. Også ellers må kjøreegenskapene gis god karakter. Det er utmerket sikt fra førerplassen. Det finnes speil med finere design, men Scanias gir glimrende sikt bakover. Dessuten skaper de vesentlig mindre dødsoner på skrå fremover enn hos flere av konkurrentene. Man føler seg dus med bilen etter få km, ikke minst fordi den er lett å plassere i feltet. Dessuten oppfører den seg kultivert under varierende veiforhold. Den takler typiske norske veiforhold som dårlig asfalt og tverrfall på en bra måte.

Vi opplevde bare ett forhold hvor vi ikke var helt fornøyd med kjøreegenskapene. På en motorveistrekning var det lagt asfalt kun i hjulsporene, ikke på hele veibredden. Reparasjonen var trolig mindre vellykket og hadde resultert i litt spesielle langsgående spor. Her følte vi at forhjulene «svømte» litt sideveis og at vi måtte jobbe litt mer med styringen enn ellers. Vi har opplevd det samme med brede dekk (385/65R22,5) også på andre biler, så det er trolig dekkene og ikke selve bilen som er årsaken.

Konklusjonen er uansett at Scania R730 er en utmerket anleggsbil når kjøreforholdene er tøffe.

Forsiden nå