Norske skogsmaskinførere sliter mer med muskeplager enn sine franske kolleger viser en studie.
Norske skogsmaskinførere sliter mer med muskeplager enn sine franske kolleger viser en studie.

Muskelplager blant skogsmaskinførere

Tidligere tiders tunge kroppsarbeid i skogen er erstattet av et stillesittende, konsentrasjonskrevende arbeid i en maskin med styring av spaker og hendler.

Dette krever fine og små, men kontinuerlige, hånd- og armbevegelser. Blikket er rettet mot trærne som skal felles, kvistes og kappes riktig, og kroppen strekkes slik at han kan se tretoppene.

Samtidig skal skogsarbeideren også se på pc-skjermen i maskinen som viser viktige data, og kontrollere kjøringen framover eller bakover, ofte i vanskelig terreng. Virkningen på kroppen blir en helt annen enn den skogsarbeideren opplevde tidligere. Den dynamiske belastningen med håndredskap, førte til at man måtte ta en pause når musklene i armer, skuldre og rygg ikke orket mer.

Stivhet i nakke og skuldre

De små bevegelsene i armer og håndledd som maskinføreren opplever i dag kan gi plager i nakke og skuldre som etter hvert kan vise seg å gi mer kroniske skader. Stivhet i nakke og rygg over lenger tid kan gi mer generell tretthet i kroppen. En utvikling av plagene kan på sikt gi irreversible skader.

Forsker og fysioterapeut Tove Østensvik ved Skog og landskap (Norsk institutt for skog og landskap) har i flere år arbeidet med forholdet mellom arbeider og maskin i skogen. Hun påpeker at tretthet i kroppen må tas alvorlig. En rekke akuttskader kan gå over til å bli kroniske hvis man ikke er oppmerksom og lytter til signalene.

Studier av nordiske skogsmaskinførere

Nå er Østensvik i gang med et nytt forskningsprosjekt som skal studere muskelplager hos skogsmaskinførere i Norge, Sverige og Finland. De kommende fire årene skal hun studere opp mot 30 maskinførere i hvert av de tre landene.

Franske skogmaskinførere mindre plaget

Forskeren har tidligere arbeidet med skogsmaskinførere i Frankrike og i Norge. Det viste seg at muskelplagene ble mer alvorlige hos de norske maskinførerne.

- Vi kom til at grunnen kunne være at franskmennene tok korte, men hyppige, pauser, gikk ut av maskinene og tok matpause sammen med kollegene. Slike avbrudd i arbeidet synes å være viktig for restitusjon av muskelceller og redusere anspentheten, sier Tove Østensvik. 

 

 

 

 

 

Forsiden nå