Konsernsjef Ragnar Blomquist er sterkt kritisk til norske myndigheters tilpasning til EU-direktivet for mobil arbeidskraft og spår økt utflagging.
Konsernsjef Ragnar Blomquist er sterkt kritisk til norske myndigheters tilpasning til EU-direktivet for mobil arbeidskraft og spår økt utflagging.

«Noen må ha sovet i timen»

Husker du saken om Ragnar Blomquists bekymring for norsk transportbransje i A&T nummer 8, 2005? Tekst av Bjørn Eilert Eriksen, og foto av Hans Fossum.

- Trolig må noen i Samferdselsdepartementet ha sovet i timen da det nye EU-direktivet for mobil arbeidskraft ble gjort gjeldende fra 1. juli. Måten norske myndigheter tolker og praktiserer direktivet på, vil resultere i at norske transportører blir feid av banen på hjemmemarkedet. Vi har fått radikalt dårligere arbeidsbetingelser enn alle vi konkurrerer med. Nå legges transporten i Norge åpen for danske- og svenske transportører, ja for finske, tyske og baltiske utøvere også, sier Ragnar Blomquist (52), Larvik, en av tungvekterne blant norske transportører.

Det nye EU-direktivet tillater kjøring i jobbrelatert virksomhet i inntil 60 timer i uka, dog med begrensning for nattarbeid med hensyn til avkortingstid og praktisering av lønnssystemer. Transportørene har ikke adgang til å benytte prestasjonsrelatert lønn i nattarbeidsperioden, og dette gjelder for alle.

Definisjonsproblem

- Problemet som har oppstått for norske transportører, ligger i norske myndigheters definisjon og fastsettelse av nattarbeidstiden. Mens samtlige lands myndigheter rundt oss har fulgt direktivets intensjoner, og fastsatt nattarbeidstiden fra kl. 01.00-05.00 (fire timer), har norske myndigheter definert nattarbeidstiden fra kl. 21.00-06.00 (åtte timer). Denne beslutningen vil forrykke  konkurransesituasjonen, spesielt for grenseoverskridende og lengre transporter. For svenske, danske og andre transportører er dette en gavepakke de kommer til ta imot med åpne armer, sier Blomquist.

- Kan du forklare nøyere hvordan denne bestemmelsen slår ut i praksis?

- Transportører som er registrert i Norge, må gjennomsnittlig betale for 1,2 årsverk uten lønnsforskjeller, for å gjøre samme jobben en utenlandsk transportør betaler ett årsverk for. En norsk transportør får 20% høyere sjåførlønninger, og da sier det seg selv at arbeidsbetingelsene blir håpløse. Fremføringen av gods vil bli forsinket når man kjører over lengre avstander, og transporten vil koste mer.

- Hvordan oppfatter du at reaksjonene fra næringen har vært?

- Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL) har reagert kraftig, mens jeg ikke har registrert om Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har protestert. Jeg kjenner til at LTL har beregnet at de store samlasterne vil få en årlig merkostnad på 100 mill. kroner.

- Hvordan kan norske transportører møte det nye konkurransebildet?

- Vi har sett at norsk transportnæring er like bra som svensk og dansk, men med forskjellige arbeidsbetingelser taper vi terreng. Ved å flagge ut og registrere biler og virksomhet i utlandet, vil nordmenn bli underlagt regelverket i Europa for øvrig, og transportørene vil igjen kunne opprette en balansert konkurransesituasjon. De norske reglene kan sette virkelig fart i utflaggingen, sier Blomquist og legger til: - Det er for øvrig et tankekors at denne beslutningen er tatt av en «blå» regjering. Samferdselsdepartementet kan neppe ha sett konsekvensene av det som nå er vedtatt.

Merkostnad på 100 mill.

De store samlasterne Linjegods, Nor-Cargo, Tollpost og DHL ligger an til å få en samlet merkostnad på over 100 mill. kroner med den norske praktiseringen av det nye EU-direktivet for mobil arbeidskraft og arbeidstid for sjåfører, skriver A&Ts søsterorgan Transport Innside (TI).

Advokat Thor Chr. Hansteen i Logistikk og Transportindustriens Landsforening (LTL) opplyser til TI at det arbeides for å få utsatt praktiseringen av forskriften, og det bes også om at forskriften må tilpasses den nye arbeidsmiljøloven som kommer fra årsskiftet.

Hansteen mener forskriften har saksbehandlingsfeil som følge av manglende konsekvensutredning slik Utredningsinstruksen krever. LTL ba om en økonomisk konsekvensanalyse under utarbeidelsen av forslaget, men veivesenet svarte at dette var unødvendig.

Det er spesielt definisjonen på nattarbeid som skaper store problemer i form av lengre fremføringstid av gods og økte transportkostnader, sier han blant annet til Transport Inside.

Forsiden nå