Verdens første vinterdekk for lastebiler og busser (t.v) viser at sentrifugalkrefter i sving ikke var så avgjørende i 1934. De andre dekkene viser fra venstre utviklingstrinn for Hakkapeliitta-mønsteret med ”sugeskåler”.
Verdens første vinterdekk for lastebiler og busser (t.v) viser at sentrifugalkrefter i sving ikke var så avgjørende i 1934. De andre dekkene viser fra venstre utviklingstrinn for Hakkapeliitta-mønsteret med ”sugeskåler”.

Nokian feirer 75 års suksess

Som så ofte med gamle bedrifter startet forløperen, senere kjent som Nokia, med produksjon av andre produkter enn dem selskapet etter hvert ble verdenskjent for. Men i tilfellet Nokia dreide det seg i det minste om det samme materialet, gummi. Gründer-bedriften Suomen Gummitedas i Helsinki ble grunnlagt i 1898 og produserte kallosjer og gummikomponenter til industrien.

Rundt år 1900 var markedet for bildekk meget beskjedent i Finland. På 1910-tallet besto den finske personbilparken av cirka 1000 biler. Men ved fabrikken skjønte alle at bildekk var fremtiden, og ingeniør Ragnar Gustafsson reiste på studietur til USA, landet hvor vulkaniseringsprosessen ble "oppfunnet" ved en tilfeldighet av mannen med det ikke ukjente etternavnet Goodyear.

Flytting og forberedelse

Et tidlig problem for bedriften i Helsinki var plassmangel, og det ble foretatt vurdering og ekskursjoner til to mulige steder for ny plassering. Ingen av dem ble valgt, for under en av reisene oppdaget man et perfekt sted ved Nokianvirta i et område som tilhørte Nokia Gods. En tomt ble fradelt godset, ny fabrikk ble bygget og nytt produksjonsutstyr ble innkjøpt fra USA og Tyskland. Våren 1905 var den nye fabrikken i drift. Mens fabrikken produserte sine gamle produkter, pågikk forberedelsene til produksjon av dekk. I 1924 startet produksjonen av sykkeldekk, motorsykkeldekk og dekk for nyttekjøretøy. Året etter ble de første dekkene solgt. Syv år senere, i 1932, kunne gummifabrikken i Nokia introdusere dekk for personbiler.

Vinterdekk!

Brøyting og vedlikehold av vinterveier var ikke det samme i datidens Finland som i dag, og behovet for vinterdekk sto helt klart for bedriftsledelsen. Fra tanke til gjerning tok det litt tid, men i 1934 ble verdens først vinterdekk for lastebiler og busser introdusert under navnet Kelirengas. Dekket hadde et slitebanemønster som ikke ville passe så bra i dag, men det erstattet kjettinger på datidens vinterveier.

Året 1936 ble en monumental milepæl i Nokias historie. Da kom snødekket Nokia Hakkapeliitta for personbiler med det kjente "sugeskål-mønsteret" som ble beholdt helt til 1950-tallet. Hakkapeliitta ble nå et begrep som betydde fremkommelighet og sikkerhet på vinterveier. Suksessen ble overført til lastebil- og bussdekk i 1940.

Viktig 10-år

Det er kanskje ikke helt riktig å utheve 50-tallet som spesielt viktig for Nokias utvikling, for alle 10-årene frem til nå har vært preget av nyutvikling og stadig bedre produkter. Men det nye mønsteret som kom på femtitallet med dobbelt så mange bærende "knotter", økte friksjonen mot en veioverflate som nå oftere var blitt hard som følge av bedre brøyting, høvling og større trafikk. I 1957 introduserte Nokia stålpiggede dekk, og alle Hakkapeliitta-dekkene kom deretter "ex factory" med hull for piggene. I 1961 ble den første dekkmodellen spesielt konstruert for pigging introdusert, Kometa-Hakkapeliitta.

Flere typer

Det som sterkt kjennetegner dekkutviklingen hos Nokia/Nokian i 10-årene etter krigen, er utvikling av dekkutgaver for spesielle kjøreforhold og nye biltyper som for eksempel saltede bygater, varebiler og SUV'er.

De fleste husker debatten for og mot piggfrie vinterdekk på 90-tallet og senere. Nokian gjorde en bra innsats på området. I 1996 kunne Nokian tilby Hakkapeliitta både med og uten pigg, Nokian Hakkapeliitta 1 med pigg og tilsvarende Hakkapeliitta NRW 1 uten pigg. En videreutvikling av det piggfrie dekket kom i 1998, Hakkapeliitta Q, som det svenske bladet Teknikens Värld berømmet som tidenes beste piggfrie dekk.

Hvor vellykket Nokias utvikling har vært, er blitt indikert utallige ganger gjennom de tre-fire siste 10-årene i tester arrangert av internasjonal fagpresse. Hakkapeliitta har enten vunnet, eller gjort det meget godt. Idag er det fortsatt slik at svært mange bilbrukere i områder av verden med snø og is, anser Hakkapeliitta som en garanti mot katta i sekken. Det gjør mange av de yngre kundene uten å ha hørt om Hakkapeliittas tidligere bragder i Rally Monte Carlo (The flying Finns) og for eksempel "verdens raskeste isdekk" med en verdensrekord på vel 331 km/h.

 

Forsiden nå