Depotet er markert med rødt. Den blå konstruksjonen nede til høyre er transportbåndet fra tunnelen til depotet. Midt i bildet er fabrikken som produserte betongelementer til tunnelene. Til venstre skimtes brakkeriggene, og bak dem er E6.
Depotet er markert med rødt. Den blå konstruksjonen nede til høyre er transportbåndet fra tunnelen til depotet. Midt i bildet er fabrikken som produserte betongelementer til tunnelene. Til venstre skimtes brakkeriggene, og bak dem er E6. (Foto: Bane Nor)

Over 300.000 vogntog-lass lagret ved tunnelen

Ca. ni millioner tonn steinmasse er tatt ut for å bygge Nordens lengste jernbanetunnel, tilsvarende tre Kheops-pyramider.

Fire TBM-er har boret over 18 km med jernbanetunnel på Follobanen. Ca. ni millioner tonn steinmasse ble tatt ut.

Ifølge Bane Nor tilsvarer dette 360.000 «lastebillass», eller «en bil med 25 tonn stein hvert 6. minutt i 4 år». Dette gir gode utslag i CO₂-regnskapet.

De enorme steinmassenes nye hjem ligger rett bak Bane Nors store anleggsområde, på Åsland mellom Oslo og Ski. Her er tunnelmassene plassert på et område som tilsvarer 25 fotballbaner. Dette er et av de siste nesten ubebodde områder i Oslo kommune. Området, som i utgangspunktet var veldig kupert, er fylt opp og jevnet ut.

Transporten fra tunnelboremaskinene har foregått via transportbånd på opptil 12 km lengde, som fraktet massene helt frem til deponiet.

- Løsningen med kortreist stein og et stort areal for gjenbruk av tunnelmassene har vært en stor suksess, sier prosjektsjef for Follobanens tunnel, Anne Kathrine Kalager. - Det viktigste er at vi har spart inn store mengder avgasser ved å bruke transportbånd fra tunnelboringen til deponiet. Men det har også vært veldig viktig i forhold til sikkerhet. Det er ofte transporten som er årsak til ulykker på slike anlegg, sier Kalager.

Lang vei mot mål

Anne Kathrine Kalager har arbeidet med planlegging og gjennomføring av Follobaneprosjektet helt siden 2007, og har opplevd en spennende historikk for tunnelmassen.

- Åsland var åpenbart velegnet som anleggsområde for produksjon av Follobanens tunneler, men den første reguleringsplanen i 2013 hadde små muligheter for deponering på området. Så fikk vi en ny regulering året etter som sikret plass for halvparten av massene, men først etter oppstart av boringen i 2016 ble det klart av vi fikk disponere hele området der tunnelmassen nå er lagt ut som nøye planlagt gjenbruk, sier Anne Kathrine Kalager.

Hun fremhever at Bane Nor og entreprenøren AGJV har samarbeidet godt om de miljøløsningene på anleggsområdet på Åsland. I tillegg til å strekke seg langt for å unngå CO₂-utslipp ved transport av steinmassene, har entreprenøren hatt egne fabrikker på Åsland og produsert alle betongelementene til tunnelveggene. Dette utgjør ca. 140 000 elementer på 5 tonn hver, som også gir en massiv innsparing av transport.

På Åsland spares også transport ved at det er et kompakt bolig- og kontorbrakkeanlegg inne på selve anleggsområdet.

Først naturområde – så bydel?

Når Follobaneprosjektet er ferdig med anleggsarbeidet på Åsland, skal arealet tilbakeføres til et naturområde, med beplantning, bekkeløp og noen parkmessige områder. Arbeidet med dette har startet opp.

Tilbakeføringen er detaljert i en avtale med Oslo kommune, og Bane Nor skal investere betydelige beløp i å omforme Åsland til et tur- og rekreasjonsområde.

I fremtiden har Oslo kommune øremerket området som del av utbygging av en ny bydel: Gjersrud/Stensrud. Når dette er endelig besluttet, blir gjenbrukt steinmasse fra Follobanens tunnelanlegg en del av underlaget for boligområdet for flere tusen mennesker.

Reduksjon av CO₂

Bane Nor har ambisjoner om en reduksjon av CO₂-utslipp på 40% innen 2030, i samsvar med EU-mål og krav i Nasjonal Transportplan (NTP). Innsparingen ved Follobanens opplegg for kortreist stein er beregnet av entreprenøren AGJV til 27.500 tonn CO₂ ekvivalenter. Erfaringene fra Follobanen er nyttige for den videre utviklingen av mer klimavennlige utbyggingsprosjekter fra Bane Nor.

Bane Nor/Follobaneprosjektet har ikke stilt spesifikke krav vedrørende maksimalt CO₂-utslipp fra materialene som blir brukt i tunnelproduksjonen. Da tilbudsgrunnlaget ble sendt ut i markedet i 2014, var kunnskapsgrunnlaget om materialers tilgjengelighet og pris i forhold til klimagassutslipp lavere enn i dag.

For de materialene som blir mest brukt i tunnelproduksjonen, har Bane Nor imidlertid stilt krav om miljøvaredeklarasjon. Erfaringer fra dette er brukt som benchmarking (sammenligningsgrunnlag) for klimagassutslipp og for ytterligere reduksjon av utslipp fra senere jernbaneprosjekter.

Forsiden nå