Selv i en dumperbil klarte vår mann å redusere drivstofforbruket med 9%.
Selv i en dumperbil klarte vår mann å redusere drivstofforbruket med 9%.

Over stokk og stein med Scania

Scania har en solid erfaring fra "over stokk og stein"-segmentet etter å ha levert biler til den norske hæren i 25 år. Utviklingen har ikke stått stille.

På Scanias kunde- og pressearrangement i Trysil i slutten av januar hadde man blant annet anledning til å prøvekjøre en Scania R420 i 6x6-utførelse med enkle hjul i den høybente dimensjonen 14R20. For en gammel transportsoldat opplært på GMC og M621 var prøveturen i snødekt Trysil-terreng både en oppfrisking av gammel lærdom og en nyttig påminnelse om at verden har gått et langt skritt videre også når det gjelder terrenggående lastebiler. Utviklingen er betydelig også siden Scania leverte sine første lastebiler til Forsvaret i annen halvdel av 80-årene. Denne skribent har prøvd noen av dem også.

420 spreke Scania-hester er selvsagt en helt annen verden enn både 90 bensindrevne i GMC og 140 gamper i multifuelmotoren til M621. Man har rett og slett krefter i overflod, og spørsmålet blir mer å tøyle dem på en fornuftig måte enn å lure på hvor lang tid motbakken tar.

Fantastisk automat

Det aller lengste skrittet er likevel fra seks-trinns usynkronisert giring hos GMC, eller den lettere forvirrende to-kasseløsningen i M621 til automatkassen i Scania, nærmere bestemt en Allison GA866 med seks trinn og konverter. Terrenget er absolutt et sted man med fordel kan slippe å trekke i en girstang. En liten bomgiring, og så er det kanskje full stopp. Automatikken sørger derimot for riktig utvekslingsforhold - hele tiden. Giring og kraftoverføring foregår like skånsomt enten man kjører med fullt gasspådrag eller under roligere forhold.

Terrengruten i Trysil var ikke av det krevende slaget. Kjettinger på bakakslene og den langsgående sperren i boggien innkoblet var alt som skulle til. Da har man mye mer å gå på, for eksempel tverrgående sperrer i akslene bak, innkoblet forhjulsdrift, langsgående sperre mellom for- og bakaksler, tverrgående sperre i foraksel og til slutt også kjettinger foran. Da har man så enorm fremkommelighet at sjåføren nesten alltid mister motet før kjøretøyet mister grepet. Kjører du deg fast under slike forhold, har du både gjort noe skikkelig dumt og skaffet arbeid til bergningsfolk med tung kompetanse!

Komfort

Komfort er kanskje ikke det riktige ordet når det rister og krenger som bare rakker'n, men med sjåførvennlige Scania har man det så bra som mulig. Gode seter og suveren rattinnstilling gjør kjørestillingen god. Alle betjeningsorganer sitter velplassert, så her slipper man å ta feil når terrenget krever sin kvinne eller mann. Glimrende oversikt fra en høyt plassert førerplass regnes også inn på plussiden.

Hvem har bruk for et slikt kjøretøy? Tøff anleggskjøring er knapt tøft nok for et kjøretøy i denne utførelsen. Men med legitime behov i områder uten vei, som man kan tenke seg at kraftutbyggere og energiverkene har, samt selvsagt Forsvaret, må man helst over på belter for å komme enda lengre ut i ulendt terreng.

 

Forsiden nå