Courier slik mange husker den fra 90-tallet. Denne bilen fra Polen var sågar utstyrt med "takstein".
Courier slik mange husker den fra 90-tallet. Denne bilen fra Polen var sågar utstyrt med "takstein".

«Pizza-raceren» Courier

Den debuterte for 60 år siden. I Norge var den tilsynelatende «overalt» på 90-tallet. Nå gjør den comeback. Les om Ford Couriers spennende historie.

Courier er et gammelt og velbrukt navn i Ford-systemet. Allerede i 1952 ble navnet tatt i bruk. Vi har i forbindelse med tatt en titt på hvordan navnet tidligere har vært benyttet i Ford-systemet world wide.

LES OGSÅ:

1. generasjon: Ford Courier sedan delivery 1952-1960

Første generasjon var basert på Fords full-size stasjonsvogn og hadde modelkode 78A. Lasterommet hadde fra 1952-1956 en sidehengslet dør, men i 57 og 58 ble den byttet ut med en todelt bakdør som var topp og bunnhengslet. Dette designet krevde en tredelt bakrute med to kurvede sidestykker og et midtparti. I 1959 kom et design med vinduer hele veie rundt og modellkoden bel endret til 59E. 1960 ble siste året bilen var basert på en personbil.

2. generasjon 1971-1976

Da Courier navnet på nytt ble tatt i bruk, var bilen blitt konvertert til pickup.
Da Courier navnet på nytt ble tatt i bruk, var bilen blitt konvertert til pickup.

Da Courier navnet på nytt ble tatt i bruk, var bilen blitt konvertert til pickup. Denne ble produsert av Toyo Kogyo (Mazda) og ble importert til USA som et svar på suksessen som Toyota og Nissan/Datsun hadde i markedet for små pickuper. Med unntak av fronten var bilen helt identisk med Mazda B-serie. Bilen var utstyrt med en 1,8-liters motor med overliggende kam og hadde 74 hk og 125 Nm. Den kunne leveres med en 4-trinns manuell girkasse, eller en 3-trinns automatkasse.

I 1976 ble også en 5-trinns manuell girkasse tilgjengelig. Bilen hadde til den tiden å være en imponerende lastekapasitet på 635 kilo og hadde en startpris på rett i overkant av 3000 $.

3. generasjon 1977-1985

3. generasjon Courier fortsatte å leve i andre markeder frem til 1985. Denne versjonen er fra 1980.
3. generasjon Courier fortsatte å leve i andre markeder frem til 1985. Denne versjonen er fra 1980.

I begynnelsen av 1977 fikk Courier en kraftig opprusting og linjer som var litt mer i tråd med datidens design. Fremdeles var det hovedsakelig fronten som skilte bilen fra Mazda B-serie. Standard-motoren ble i 79 byttet til en 2-liter, og en 2,3-liters Ford motor (den samme som satt i Mustang II) produsert i Brazil, ble tilgjengelig. I USA var Courier aldri tilgjengelig med dieselmotor, men Mazda B2200 ble levert med en 2,2-liters Perkins-motor på 66 hk. Denne motoren ble også tilgjengelig i Ford Ranger som erstattet Courier på det amerikanske og canadiske markedet i 1983. 3. generasjon Courier fortsatte å leve i andre markeder frem til 1985 .

At elektrisk drevne biler ikke er noe nytt, er velkjent, men også Ford Courier har vært tilgjengelig med slik fremdrift. I årene 79-82 produserte Jet Industries en bil som het Jet Industries ElectraVan 750, basert på Courier. Bilen hadde en topphastighet på ca. 110 km/h med en rekkevidde på knapt 10 mil.

Courier i Europa

Her i Norge kjenner vi vel Courier først og fremst som en «pizzaracer på 90-tallet» som var basert på Fiesta-plattformen.
Her i Norge kjenner vi vel Courier først og fremst som en «pizzaracer på 90-tallet» som var basert på Fiesta-plattformen.

Her i Norge kjenner vi vel Courier først og fremst som en «pizzaracer på 90-tallet og var basert på Fiesta-plattformen. Bilen ble fra starten levert med en 1,3-liters bensinmotor, eller 1,8-liters dieselmotor. I 1993 ble 1,8 literen også tilgjengelig med turbo. Denne motoren hadde 60 hk og 105 Nm dreiemoment. I 1996 ble motorfamilien utvidet med en 1,4-liters bensinmotor med to overliggende kamaksler.

I 2000 fikk Courier en større oppgradering med ny 1,8-liters dieselmotor, Endura-DI motor med 75 hk og 140 Nm, en motor med redusert støy og vibrasjonsnivå. Alle som har tilbragt noe tid i tidlige Courier-utgaver husker vel at småprat med sidemannen måtte utføres med stemmebruk som passet for å overdøve en flokk lekende småbarn.

Courier ble erstattet av Ford Transit Connect når denne kom på markedet i 2002.

Courier i Sør-Amerika

I Brazil produseres fremdeles en Courier versjon, som kom på markedet i 1998. Dette er også en pickup, basert på Fiesta-plattformen. Fronten er den samme som vi finner i den syd-afrikanske Bantam «bakkie»-pickupen, men med et annerledes plan enn i den afrikanske bilen.

Mens den afrikanske utgaven har et førerhus basert på fordørene i 5-dørs Fiesta har Brazil-utgaven en basis i de lengre dørene fra 3-dørs-Fiestaen. Lastekapasiteten er på 700 kilo og inntil 1999 ble den levert med en 1,3-liters Endura-motoren og 1,4-liters Zetec motor med 16 ventiler. Fra 2000 ble begge motorene byttet ut med en Zetec Rocam på 1,6-liter.

Downunder

Heller ikke Australia har unnsluppet Courier navnet. Her er det også en Pickup-utgave som gjelder. Dette er også biler som er basert på Mazda B-serie. Bilen ble introdusert i det australske markedet høsten 1978. Den første utgaven var bortimot identisk med den amerikanske versjonen, men i Australia hadde den 1-tonns nyttelast. Bilen kom også i en XLT-utgave, men denne hadde bare 750 kg nyttelast.

MK2 i det australske markedet ble lansert i 1985. På denne tiden var Courier-navnet forsvunnet i USA. Til å begynne med var det en 2-hjulsdrevt utgave, men i 87 ble bilen også tilgjengelig med 4-hjulsdrift. Motorene i Australia har hovedsakelig vært bensinmotorer, men i 96 kom den første dieselutgaven, med nn motor på 86 hester og 174 Nm dreiemoment.

MK3 ble introdusert i februar 1999 og er bygd i Thailand. Dette er den samme bilen som vi kjenner som Ford Ranger her hjemme. I Australia beholdt de Courier-navnet helt frem til 2006 da bilen ble døpt om til Ranger, og siste Ranger-versjon er jo som kjent designet i Australia.

SE VIDEO under denne gule, tøffe Courier-brosjyren fra 1952:

 

Forsiden nå