Iveco Trakker er ikke den anleggsbilen man treffer hyppigst på veien, men sjåføren trenger absolutt ikke skjemmes i kjøretøyet.
Iveco Trakker er ikke den anleggsbilen man treffer hyppigst på veien, men sjåføren trenger absolutt ikke skjemmes i kjøretøyet.

Rendyrket anleggsbil

Iveco Trakker er en rendyrket anleggsbil. Nesten ingen vil velge den til andre bruksområder slik man ser er tilfellet med eksempelvis Volvo FMX og MAN TGS.

I slutten av mai og det meste av juni kjører Iveco Norge en karavane med et bredt spekter av sine kjøretøy i det meste av landet. A&T fikk låne en Trakker AT260T50 i en kort karavanepause like før pinse. Bilen var helt ny med få km på telleren, og den var heller ikke lastet til maksimalt tillatt totalvekt. Man skal ha med seg dette når man leser tabelloppsettet fra vår kjøring.

Utstyret

Bilen er utstyrt med førerhusvarianten Active Time, altså sovehytte med normalhøyt tak. Den kan også leveres med kort førerhus, Active Day. I drivlinjen finner vi den største Cursor 13-motoren som leveres i Trakker. Den yter 500 hk fra drøyt 1400 og opp til 1900 o/min. Faktisk oppnås full effekt før dreiemomentkurven begynner å synke igjen. Største moment er 2300 Nm fra 1000 til 1500 o/min. Alternative motorvarianter er på 410 og 450 hk.

Videre i drivlinjen finner vi ZFs automatiserte girkasse As-Tronic som på Iveco-språket heter Eurotronic. Tandemakslene har selvsagt navreduksjon, og bilen har Continental anleggsdekk. Det er parabelfjærer både foran og bak, samt skivebremser foran og trommelbremser bak. Motorkraftuttak betjener tippfunksjonene, og bilen har også girkasseuttak for drift av eventuelt annet utstyr.

Trakker er en anleggsbil som skal tåle å ta seg frem på dårlig underlag og i terrenget. Den har høy bakkeklaring og romslig frigangsvinkel både foran og bak. Det nedre stigtrinnet har fleksibelt oppheng. Det er lurt, for det får gjerne en smell nå og da på røft underlag. Stålstøtfangeren er tredelt, så det er lett å skifte hjørneseksjonene. Hovedlyktene er beskyttet bak et gitter.

Førerhuset

Det må nødvendigvis bli litt høyt opp i en rendyrket anleggsbil med stor bakkeklaring. Gode stigtrinn, velplasserte håndtak på begge sider av døren og stor døråpning gjør det likevel enkelt å komme opp og ned. På plass bak rattet merker man seg at Iveco bruker en litt annen layout på dashbord og brytere, men det meste sitter greit til. Det er lett å finne seg til rette bak rattet. Innstilling av ratt og sete går glatt. Bryteren for rattreguleringen sitter i gulvet bak rattstammen. Man trykker ned med foten, stiller rattet i ønsket posisjon med begge hender og slipper bryteren igjen. Løsningen fungerer veldig bra.

I motsetning til de fleste konkurrentene, skjer betjeningen av den automatiserte girkassen ved hjelp av taster rett foran sjåføren. Det er litt uvant, men fungerer perfekt. Man kan gå direkte fra D (Drive) til R (revers), og omvendt, uten å gå om fri. Dette er praktisk om man trenger å gynge bilen ut av en hjulgrop. Overstyring av girvalget, samt valg av gir i manuell modus, skjer med høyre rattstammehendel. Cruisekontrollen, motorbrems og retarder betjenes også med denne hendelen. Det er en god løsning.

I en slik anleggsbil vil man som oftest klare seg bra med kort førerhus. Langt førerhus gir imidlertid mer romfølelse og et bedre førermiljø. Med køye har man dessuten muligheten for en skikkelig hvil når anledningen måtte by seg. Køyen har tykk og god madrass. Det krever litt krabbing å komme dit ettersom motortunnelen er 38 cm høy. Med en maksimal ståhøyde på drøyt halvannen meter foran passasjersetet er forholdene ikke så gode for å skifte tøy, men det har man kanskje ikke bruk for så ofte.

Kjøreinntrykk

Bilen er utstyrt med relativt grove anleggsdekk. De gir litt støy ved mellomhøy hastighet, men har bra kjørekomfort. Bilen har god styring og er retningsstabil. Trakker er et godt eksempel på at det går an å konstruere en anleggsbil slik at den har gode og sikre kjøreegenskaper også i marsjhastighet på bra veier. Moderne parabelfjærer gir god fjæringskomfort, men Trakker kan også leveres med luftfjæring bak hvis man føler det er viktig med maksimal komfort også ved tomkjøring.

Det går raskt å bli vant med bilen. Den er lett å beregne på veien. Siktforholdene er gode både gjennom front- og sideruter, og speilene dekker områdene rundt bilen på en god måte, samtidig som de gir små dødvinkler.

Motor og girkasse fungerer godt sammen. Vi fant ikke grunn til å overstyre automatikken en eneste gang. Et særegent trekk med Cursor 13-motoren er at man er oppe på full effekt før dreiemomentkurven begynner å falle, og den er flat helt fra 1000 til 1500 o/min. Det gir særdeles god fleksibilitet, og man sitter igjen med en følelse av at motoren er sterkere enn det effekt og dreiemoment skulle tilsi. Kjøretiden er den raskeste vi har hatt på ruten vår, men her skal vi ta med i beregningen at bilen var lett lastet. Samme betraktning gjør seg selvsagt gjeldende over et lavt drivstofforbruk. Det virker i motsatt retning at bilen var helt ny og motoren ikke på noe vis innkjørt.

Bilen var utstyrt med både motorbrems og retarder. Betjeningen skjer via høyre rattstammehendel. Effekten fra tilleggsbremsene virker overbevisende.

Trakker har en noe spesiell bakkestarthjelp. Ved å trykke inn en bryter på dashbordet får man clutchen til å gripe raskere, og man kommer dermed kjapt igang uten særlig mye sluring. I praksis viste dette seg å fungere fint.

 

Forsiden nå