Vegdirektør Terje Moe Gustavsen
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen (Foto: Statens vegvesen)

- Samme som i Sverige og Danmark

I denne kommentaren forklarer Vegdirektør Terje Moe Gustavsen hvorfor det ikke er dyrere å bygge vei i Norge enn hos våre naboer. Se forutsetningene han tar for påstanden under.

KOMMENTAR (publisert på Vegvesen.no): Bygging av motorveger i Norge står seg godt i sammenligning med prosjekter i Sverige og Danmark.

Der forutsetningene er like, er kostnadene om lag de samme. Dette viser en undersøkelse vi har gjort i samarbeid med vegdirektoratene i Sverige og Danmark.

Det er forståelig hvis du har ment: Norsk vegbygging, dyr og ineffektiv. Produktivitetskommisjonen (Rattsø-utvalget) antydet at norsk vegbygging var 30 prosent dyrere enn i nabolandene. Andre ganger har media referert til at svenskene får dobbelt så mye veg for hver krone.

Og vi bør få like mye ut av skattebetalernes og bilistens penger. Derfor har vi i samarbeidet med Vejdirektoratet i Danmark og Trafikverket i Sverige analysert kostnadsbildet.

Konklusjonen er kort sagt at det er større forskjeller mellom vegprosjekter enn det er forskjeller mellom landene. Stedlige forutsetninger er unike for hvert prosjekt.  Mengden av konstruksjoner påvirker kostnader.  I kupert terreng er det mer bruk av konstruksjoner for å føre vegen fram. Vi utviklet en metodikk for å korrigere for omfanget av konstruksjoner (bruer, tunneler og kulverter) i de enkelte prosjektene. I tillegg må man korrigere for terreng og grunnforhold som driver kostnadene opp.

Konklusjonen er at norsk motorvegbygging koster omtrent det samme som prosjekter i Sverige og Danmark - når man sammenligner likt med likt. Et av de norske prosjektene, Skaberud – Kolomoen på ny E6 i Hedmark, har de nest laveste kostnadene i utvalget. Det dyreste er et dansk motorvegprosjekt. Dette rimer også godt med hva bransjen sier. Entreprenører som arbeider i flere nordiske land mener at produktiviteten er god i Norge.

Av tre prosjekt Produktivitetskommisjonen (Rattsø-utvalget) omtalte i sin rapport i 2015 var det norske prosjektet 30 prosent dyrere meter for meter. Men terrengforhold og konstruksjoner forklarer mer enn halvparten av dette. Personalutgifter er høyere i Norge enn de andre landene. Lønn og sosiale kostnader forklarer 10 prosent av forskjellene. Avgiftssystemene er ulikt utformet. I Sverige blir merverdiavgiften tilbakeført til den offentlige byggherren. Hos oss er merverdiavgiften en reell utgift for byggherren. Korrigert for slike forhold kom prosjektene tilnærmet likt ut i pris.

Når det gjelder de enkelte deler av et vegprosjekt ser vi at det koster omtrent like mye å bygge brukonstruksjoner i de tre landene. Tunneler har våre naboer relativt få av, og det er vanskelig å sammenligne.

Norge er et land med frost og store klimavariasjoner. Der man i Danmark kan bygge en motorveg med tynn oppbygging, graver vi dypt for å unngå telehiv. Dette er en kostnadsfaktor av betydning.

Nasjonale standarder påvirker kostnader. For eksempel har vi ulike standarder på vegbredde. Der danskene bygger firefeltveg med 29 meter bredde, bygger Norge og Sverige normalt motorveg med 20 eller 23 meter bredde.

Servicenivået langs veien er ikke uten betydning – verken for trivsel eller for kostnader. Estetiske omgivelser, rasteplasser, døgnhvileplasser og vegbelysning gir komfort for de reisende. Men også dette koster noe.  

Myten om norsk veibygging næres nok av det åpenbare faktum av Sverige og Danmark har bygde ut et moderne motorveinett lenge før oss. Det vi i fullt monn kom i gang med fra slutten av 1990-tallet hadde naboene gjort lenge før oss.

De historiske dataene viser nok at vi har vært på høyde når det gjelder produktivitet og kostnader. Men det betyr ikke at vi er ved veiens ende. I alle landene skjer det forbedringer, produktiviteten vil gå opp, ny teknologi tas i bruk. Vi blir inspirert av våre svenske venner i Trafikkverket og vi ser England og programmet Construction 2025. Vi prøver ut nye kontraktsformer, for eksempel der vi deler ansvar for oppside og nedside med entreprenøren. Det skjer også teknologisk utvikling i vår sektor. Det skal være dynamikk i organisering og gjennomføring av veiprosjekter. Og siste svar er ikke avgitt.

Terje Moe Gustavsen
Vegdirektør

Forsiden nå