Vegdirektør Terje Moe Gustavsen (t.v.) inviterte anleggsbransjen til dialogmøte, og leder av Krimenheten i Statens vegvesen, Jon Molnes, informerte om hva han har funnet etter ett års arbeid på veiområdet.
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen (t.v.) inviterte anleggsbransjen til dialogmøte, og leder av Krimenheten i Statens vegvesen, Jon Molnes, informerte om hva han har funnet etter ett års arbeid på veiområdet. (Foto: Statens vegvesen)

- Sanksjoner mot hovedentreprenør for leverandør-lovbrudd

- Jeg har vært med lenge og begynner å bli litt lei, vi klarer å ta noen flere, men innser at dette bare er toppen av isfjellet. Jeg leter etter en «gamechanger», sier Terje Moe Gustavsen.

Vegdirektøren åpnet Vegvesenets konferanse om krim og useriøsitet i anleggsbransjen, som ble avholdt i januar 2019.

- Vi har jobbet mot useriøse aktører i anleggsbransjen lenge. Vi har gode nok regler. Vi er stort sett enig om alt. Men vi får ikke bukt med ulovligheter i bransjen, sa Terje Moe Gustavsen.

Temaet på møtet var: Er det mer kriminalitet og useriøsitet enn vi tror?

- Det virker stort sett greit i førsteleddet. Jeg har vært med lenge og begynner å bli litt lei, vi klarer å ta noen flere, men innser at dette bare er toppen av isfjellet. Jeg leter etter en gamechanger.

Hvem har økonomisk motiv?

- For å stille spørsmålet slik, fortsatte Gustavsen: - Hvem har størst muligheter for å handle? Byggherren – altså vi eller hovedentreprenøren? Det er hovedentreprenøren som har beslutningsmakten og tar inn sine underleverandører. Vi må følge hele pengekjeden. Hvem har et økonomisk motiv ved å ta inn en som koster mindre enn en som koster mer?

Vegdirektøren viste konkret til at ansvarsforholdene kan klargjøres ved en endring i byggherreforskriften der byggherren kan sanksjonere overfor hovedentreprenøren for ulovligheter nedover i kjeden.

Må bli bedre til å dokumentere og konfrontere

Før Gustavsens klare melding, ga Jon Molnes – som leder krimenheten i Statens vegvesen – en rapport om hva han har funnet etter et års arbeid på veiområdet.

- Vi startet med å arbeide med ulovligheter på verksteder og i transportbransjen. For ett år siden ble arbeidsområdet utvidet. Vi jobber på en ny måte. Vi leter etter modus hos dem som bryter reglene, vi driver etterretning og analyserer, leter etter mønstrene, sa Molnes.

- Vi startet med å reise rundt og spørre. Og vi har fått høre historier om en bransjekultur som er langt fra god, men også om en Vegvesen-organisasjon som må bli mye bedre til å dokumentere og konfrontere. Vi har ikke løftet en stein uten å finne grove brudd, så alvorlige regelbrudd at anmeldelser er på sin plass, sa han.

Eksempler på funn:

  • Fiktiv fakturering
  • Personer som ikke er registrert i arbeidsmarkedsregisteret, og jobber svart
  • Juks med HMS-kort
  • Payback (tilbakebetaling av utbetalte penger) er knyttet til utenlandske arbeidstakere, men også norske
  • Omfattende brudd på lønns og arbeidsvilkår.

- Forsøker å lure oss

- Vi har entreprenører som forsøker å lure oss. Hvordan forklares at man sender regning på tre ganger kostnaden for nye brøytestikker, og når det påpekes, trekker man seg umiddelbart? Hva med den entreprenøren som sendte en strøm av endringskrav med faktura typisk på 50.000 kroner. For en overarbeidet byggeleder som har faglige oppgaver, kan det fort bli at man godkjenner disse. Da denne entreprenøren fikk høre at Krimenheten så på saken, ble det bråstopp, ingen nye småkrav på flere uker, sa Molnes.

 Statens vegvesen har store utbetalinger etter medgått arbeid i driftskontrakter. Flere ganger har man omarbeidet kontraktene for å få gode incentiver til riktig brøyting, strøing og salting.

- Da vi betalte for mengdene sand og salt, viste våre beregninger at det lå det så mye strø på veiene at bilene nesten ikke kom fram, beskrev Molnes.

- Da vi endret kontraktene og nå betaler for antall minutter målt på strøapparatet, skjer det motsatte. Entreprenøren legger ut 60 g pr. kvadratmeter, mens det faglige anbefalte nivået vil være på 200 g/kvm. Vi har analysert GPS-data, og fant to sendere i samme bil, for å få dobbelt betalt. Vi har i en annen sak avdekket tyveri av materiale som er belastet Vegvesenet, fortsatte Molnes.

- Dette lar seg ikke unnskylde. Slike forhold er bedrageri av samfunnets midler. Vår terskel for anmeldelse vil være lav, sa Molnes.

Andre byggherrer kjenner seg igjen

Representanter fra andre store statlige byggherrer, blant annet Statnett og Statsbygg tok ordet i debattrunden.

Det var stor enighet om: Vi kjenner oss igjen! Vi har en stor jobb å gjøre i anleggsmarkedet. Vi har bare sett toppen av isfjellet. Det samme sa representanter fra Arbeidsmandsforbundet.

Fra Statnett fikk de fremmøtte høre om en sak hvor man lyktes med å finne dokumentasjon på at en underleverandør med utenlandske arbeidstakere krevde halvparten av lønna i payback når arbeiderne var hjemme på ferie.

Når Statsbygg avdekker regelbrudd, er det ofte knyttet til innleie via bemanningsbransjen.

Forsiden nå