Veksel 453 ved Helsfyr (Oslo) er lagt med komposittsviller som den første i sitt slag i Norge.
Veksel 453 ved Helsfyr (Oslo) er lagt med komposittsviller som den første i sitt slag i Norge. (Foto: Sporveien)

Sporveien tar i bruk kompositt-sviller

Dobler levetiden på svillene.

Sporveien, 100 prosent eid av Oslo kommune, har valgt en aktiv linje for å finne en god erstatning for dagens tresviller behandlet med Kreosot. I påsken ble derfor den første vekselen lagt med sviller i komposittmateriale. Dette gir mange gevinster.

Opprinnelig skulle kreosotsvillene vært borte allerede i 2018. Mangelen på et godt erstatningsmateriale har gitt en utsettelse til 2022, men da er det også slutt.

Vekselen, som ligger ved innkjøringen til Helsfyr T-banestasjon, er den første i sitt slag i Norge. Materialet har flere fordeler fremfor tresvillene det erstatter.

Mer motstandsdyktig

Levetiden er estimert til 50 år, det dobbelte av dagens sviller. Tyngden er den samme, men vekten er mer konstant da vanninntrengingen er langt lavere. Trykk- og strekkstyrken er større, samtidig er den mer mostandsdyktig mot bøying.

Dette siste gjør at det kan legges sviller tynnere enn dagens.

Komposittsvillene er mer motstandsdyktige mot brann, og er enklere å reparere enn plast der borhull kan fylles med det samme materialet og opprettholde samme holdestyrke. De er fullt resirkulerbare, materialet behandles som plast.

Miljøeffekten er også et vesentlig poeng der svillene ikke gir avrenning mot grunn, verken i lagring eller i bruk, svillene krever heller ikke verneutstyr ved håndtering eller bearbeiding annet enn ved kapping - og da på lik linje med tresviller.

Opprinnelse i Japan

Svillene har et bruksområde som gjør at de kan erstatte samtlige av dagens tresviller. Sporveksler designet for betongsviller vil fortsatt benytte disse.

Svillene har sin opprinnelse i Japan der de brukes i veksler og spor på høyhastighetsbaner, og er også i bruk i flere land i Mellom-Europa og England. Prismessig vil svillene over tid kunne konkurrere når bruk og derfor volum stiger, spesielt veid opp mot levetid, skriver Sporveien i en nyhetsmelding.

Forsiden nå