Den euro-japanske krysningen Mitsubishi Fuso Canter er en enkel bil å kjøre. Enhver med personbillappen kan starte kjøring uten instruksjon.

Canter - Bertel O. Steens nye baby

Nyttekjøretøyavdelingen hos Bertel O. Steen, som vi utelukkende har forbundet med Mercedes-Benz, har skaffet seg en ny "baby", en slags uekte baby ved navn Mitsubishi Fuso Canter. Men lastebilmodellen Canter er langt fra ukjent i Norge og har vært på programmet til Mitsubishi Motors Corporation Norge i lang tid. Første januar i år overtok Bertel O. Steen agenturet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.

Overtagelsen har sammenheng med Daimler AGs eierskap i Mitsubishi Trucks. Der produseres tyngre modeller enn Canter, og nylig ble Fuso Super Heavy introdusert i Japan. For Bertel O. Steen er det etter sigende bare aktuelt å ta inn Canter.

Til Portugal

Norske lastebiljournalister har vært på "hjemmebesøk" hos Fuso Canter som produseres i Tramagal, cirka halvannen times bilkjøring nordover fra Lisboa. Opplegget inkluderte prøvekjøring av tre biler fra Mitsubishi-forhandleren i Lisboa til fabrikken i Tramagal. Både fabrikkbesøket og kjøringen ble en trivelig opplevelse i steikende sol og 30 plussgrader i skyggen. Vi satte derfor pris på at alle bilene hadde klimaanlegg.

Blandingsprodukt

Tramagal-fabrikken produserer Canter for Europa-markedet, og i dag utelukkende Canter. Tidligere, inntil 1996, ble også pick-up'en L200, kassevognen L300 og SUV'en Pajero produsert der.

Den nye Canter består både av japanske og europeiske komponenter. Førerhusene kommer som platebunter fra Japan og sveises i Tramagal. Motoren kjøpes inn fra Fiat Powertrain, og det dreier seg nærmere bestemt om 3-literen som også brukes av Iveco, Fiat og PSA Peugeot Citroen.

I Fuso Canter-utgaven som importeres av Bertel O. Steen har motoren to effektnivå, 150 hk og 180 hk. Det er en moderne, common rail-innsprøytet motor som trolig er valgt av hensyn til Euro 5-kravene.

Girkassen er også europeisk, nærmere bestemt en 6-tinns ZF-kasse som sjaltes med en dashbord-integrert joystick-spak. Drivakselen derimot kommer umontert fra Japan og monteres/testes i Tramagal. Styresnekka er japansk, og vi tror at fjærpakkene også kommer fra Japan. Bremsene er produsert av italienske Brembo, antagelig ved Brembo-anlegget i Spania.

Uten å gå mer i detalj indikerer valget av komponentleverandører at Tramagal-fabrikken ikke henter deler fra billige bakgårdsmier rundt om i "billige" land.

Det hører med til Tramagal-fabrikkens historie at i "gamle dager", før 1974, var den eid av den franske lastebilprodusenten Berliet som bygde militære kjøretøy der. Berliet ble som noen vil huske, en del av Renault Trucks etter Berliets heidundrende konkurs. At Berliet hadde lastebilfabrikk i Tramagal så tidlig, betydde at Mitsubishi kjøpte ikke bare en stor fabrikkbygning, men også at en del av befolkningen med lastebilkultur fulgte med på kjøpet.

Kjøreopplevelsen

Kjøreturen fra Lisboa til Tramagal foregikk stort sett på motorvei i tempo på maks.90 km/hsom sperren var innstilt på. Bare én av de tre bilene var ferdigmontert med plan. De andre besto av chassis med et lodd over drivakselen, noe fabrikkene bruker når bilene kjøres på fabrikkens testbane.

Når man setter seg på førerplassen i en Fuso Canter, får man en følelse av å sitte "litt japansk". Men det glemte vi raskt, for vi satt egentlig meget godt. Bilen er meget lettkjørt, lett på styringen og pedalene. Til tross for at bilene hadde rullet kun 30 mil, gikk girskiftene fint og lett etter litt oppvarming. Styringen er presis, og bilen er retningsstabil og stø i90 km/h. Når det gjelder lydnivået i førerhuset, ble vi positivt overrasket. Under kjøring i marsjhastighet hører man ikke motoren. I motvind vil man høre litt vindsus fra sidespeilene, noe som er vanskelig å unngå i en lastebil.

Det man kan merke som forskjell fra, for eksempel, en tilsvarende Atego, er at korte/skarpe ujevnheter i veibanen merkes bedre. Det har sannsynligvis med det faktum å gjøre at de to-bladede parabelfjærene foran er betydelig kortere enn hos en Atego. Dernest kan det ha med hytteoppheng og sete å gjøre. Når dette er sagt, må det tilføyes at nervesystemet i baken og ryggen ikke opplevde kjøreturen som "tortur". Likevel ser vi på det som et område med forbedringsmuligheter. Det kan gjøre bilen litt dyrere, men kan være verdt det.

Powered by Labrador CMS