FLYTER: Leif Grimsrud AS, avd. Kystmiljø, investerte i to slike amfibiemaskiner etter at selskapet vant en stor kontrakt i Nitelva på Romerike. Dette er sjeldne maskiner i Norge.
FLYTER: Leif Grimsrud AS, avd. Kystmiljø, investerte i to slike amfibiemaskiner etter at selskapet vant en stor kontrakt i Nitelva på Romerike. Dette er sjeldne maskiner i Norge. (Foto: Klaus Eriksen)

Svært sjeldne amfibier i Norge

NITELVA (AT.no): I Nitelva i Skedsmo kommune og Nittedal kommune (Akershus) jobber to amfibiemaskiner med å grave en grøft på elvebunnen.

OPPVEKKER: Bas og maskinfører Leif Holtet fikk seg en vekker da han beltet over en grøft og fikk vann­skorpen midt på frontruta. Foto: Klaus Eriksen
SPESIELT: Prosjektingeniør Anne Lena Stubberud og anleggsleder Jo Are Langsholt sier Nitelva-prosjektet er meget spesielt. Foto: Klaus Eriksen
STIKKER DYPT: Beltene er 2,20 m høye! Utenfor er pontonger med propeller for flyte/svømmeegenskaper, samt nedsenkbare støttebein. Foto: Klaus Eriksen
MASKINSTYRING: Begge maskinene er utstyrt med Topcon 3D-maskinstyring med undervannssensorer fra Norsecraft AS. Foto: Klaus Eriksen
BÅT GJELDER: Fremkomstmiddelet for å komme seg til amfibiemaskinene er båt. Her er Gunnar Dahl og Anne Lena Stubberud. Foto: Klaus Eriksen
EKSTRA BELTER: Amfibiemaskinene ble levert også med vanlig understell slik at langhalsene også kan brukes på land. Foto: Klaus Eriksen
SVEISER RØR: Avløpsledningene sveises sammen på land, før de sendes ut på dypt vann. Foto: Klaus Eriksen

Dette er et uvanlig syn i Norge. Faktisk kan disse maskinene fort være sjeldnere enn småkrypene i faunaen rundt elva!

Østfold-entreprenøren Leif Grimsrud AS, avd. Kystmiljø, har nemlig investert i to amfibiemaskiner. Disse er spesielt beregnet på graving i sjø.

Maskinene har ekstremt høye understell slik at de ofte står på sjø- eller elvebunnen og graver, men de er også utstyrt med pontonger og nedsenkbare støtteben slik at de også kan jobbe i dypere farvann.

Renser opp

Jobben amfibiemaskinene utfører, vil blant annet forbedre livet til amfibiet småsalamander og andre vesener i og langs den fredede Nitelva.

I en rapport fra Ecofact fra 2015 om status for naturmangfoldet i Nitelva, står det at det finnes 53 rødlistede arter i og ved denne elven. Av disse finner man både fugler, planter, amfibier, krepsdyr, bløtdyr og edderkopper som er truet (rødlistekategorien er delt i de tre graderingene «sterkt truet, sårbar og nær truet»).

Nå skal vi ikke dra sammenligningen med amfibiene i stål og jern til salamanderen særlig mye lengre, men at «jern-amfibiene» er sjeldne i Norge er det ingen som helst tvil om. Så vidt AT.no kjenner til, er det kun én slik maskin i Norge fra før!

Ledningsnett i elvebunnen

Bakgrunnen for jobben i Nitelva er sterk befolkningsvekst i kommunene Skedsmo og Nittedal, at forurensningsmyndigheter ikke har gitt Nittedal utslippstillatelse lengre enn til 2021 fra dagens tre renseanlegg, og et gammelt ledningsnett.

Derfor ble det bestemt å bytte ut det gamle ledningsnettet og istedet legge nytt – med større dimensjon - på bunnen av Nitelva. Det er denne jobben spesialavdelingen Kystmiljø i Leif Grimsrud AS har fått.

Hele strekningen, fra Skjervagapet til Slattum, er på 9,7 km. På 3 km skal det legges et avløpsrør med diameter på 710 mm, mens det på nesten 7 km skal legges både avløpsrør på Ø560 og vannledning på Ø630. Alle rørene skal graves ned under sjøbunnen med en overdekning på 30-35 cm. De oppgravde massene skal altså legges tilbake og over rørene igjen.
- Det som er veldig spesielt med denne jobben, er at ledningen skal dekkes til på hele strekningen. Vanligvis dekker vi til ledningen i sjøen kun like ved land, mens den ligger på bunnen utover i sjøen, men her skal altså hele strekningen dekkes til, sier anleggsleder Jo Are Langsholt til AT.no om jobben til 76 millioner kroner (pluss moms).

Jobben utføres som et som arbeid mellom kommunene Skedsmo og Nittedal, samt NRV/NRA. Nittedal kommune står som byggherre.

Ut på handletur

Til oppdraget ble det bestemt at Leif Grimsrud avd. Kystmiljø skulle investere i to nye amfibiemaskiner som er bygget hos nederlandske Bell Dredging.

På toppen sitter to 20-tonns Cat 320-gravere med langt graveaggregat (13,5 meter) og ser relativt vanlig ut. Men understellet skiller seg vesentlig fra normalen med en høyde på 2,20 meter!

I understells-konstruksjonen er det i tillegg nedsenkbare støtteben og pontonger slik at maskinen skal kunne jobbe i vann og uten fast grunn under beltene.

To propeller på hver pongtong styres med joystickene og sørger for at maskinene kan «svømme». Vekten av hele dette oppsettet er 50-60 tonn, og nypris på slikt i Norge er rundt 5,5 millioner kroner!

- Vi har flåtesystemer i selskapet fra tidligere, men da vi fikk denne jobben så vi at det lønte seg å investere i et par slike amfibiemaskiner. Denne type jobber er også økende i Norge, og transport av maskinene er smidig. Det trengs kun to semier for å flytte hver maskin, sier Langsholt.
Entreprenøren har også bestilt vanlige understell til begge maskinene slik at «langarmene» kan benyttes på land når de ikke har oppdrag til dem i sjøen. Svingkrans og overvognen er montert på et H-bjelkesystem som igjen boltes fast i det aktuelle understellet.

Maskinstyring under vann

Nitelva er så grunn at maskinene i all hovedsak står på bunn og graver. Ved et par anledninger er flyteevnen testet, men stort sett er det fast grunn under dem.

Begge «amfibiene» har Topcon 3D-maskinstyring med undervannssensorer fra Norsecraft AS. Dette er til stor hjelp.

- Disse maskinene er utrolig smidige til grøftegraving i vann under 2 meter. Det er bare å belte og grave. Vi får all info vi trenger på GPS-en. Grøften vi graver er 3 meter bred og 1,7 meter dyp. På grunne områder klarer vi opptil 100 meter om dagen, sier bas og maskinfører Leif Holtet.

Anleggsleder Langsholt sier GPS-systemet øker effektiviteten med 8-10%. Det bidrar til at de graver nok, men ikke mer, noe som sparer dem for tid og penger. Massene som graves opp, skal som nevnt legges tilbake igjen.

Studerte sjølivet

Selv om avd. Kystmiljø har leid slike maskiner fra svenske entreprenører tidligere, er dette første gang selskapets ansatte selv sitter og betjener spakene.

Maskinfører Holtet har fått kjenne litt på utfordringene man kan møte ute i det våte elementet. Da han en gang skulle belte seg over grøfta, bikket maskinen fremover slik at han kunne studere fiskene på nært hold fra midt på frontruta og nedover. Dette gjør han neppe igjen.

- Man må nesten oppleve sånt for å forstå hvordan maskinene oppfører seg, sier han til AT.no.

Skjøtes og vektes

Rørene som legges i elven kommer til anleggsplassen i 20 meters lengder. På land sveises de sammen og får i tillegg et spesialdesignet betonglodd (805 kg stk.) montert før de skyves ut i elva og slepes opp til ledningen som allerede er lagt i elva for å skjøtes.

«Landmannskapet» klarer å sveise og «vekte» ca. 200 meter ledning hver dag. Et normalt slep opp langs elven er ca. 500 meter rør, men Kystmiljø- gjengen har også satt sammen 700 meter før de har kastet loss.

Prosjektet i Nitelva begynte i oktober 2017, og i desember 2018 skal det være fullført.

 

Forsiden nå