Illustrasjonsbilde fra fylkesvei 482 Funnefoss bru.

Svikt i bru-inspeksjoner

Det er avdekket mangler og svikt i rutiner for inspeksjoner og oppdateringer av bruforvaltningssystemet Brutus.

Redaksjonen
Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Statens vegvesen har satt ned et nasjonalt prosjekt for å gjennomgå forvaltningen av bruene.

- Vi ser at vi ikke har vært så gode på oppfølgingen av bruene som vi skulle ønske, og dette skal vi rydde opp i, sier direktør Jane Bordal i Vegdirektoratet.

Innen nyttår skal gruppen, som ledes av regionvegsjef Helge Eidsnes, levere sin rapport.

- Ingen trafikanter skal kjenne uro for sikkerheten på bruene. Vi går ikke på akkord med trafikantenes sikkerhet, sier Bordal.

- Er vi usikre på om en bru er trygg, så blir den strengt, legger hun til.

8000 inspeksjoner

Statens vegvesen gjennomførte over 8000 bruinspeksjoner 2016. I tillegg gjennomfører driftsentreprenører generelle inspeksjoner hver uke på riksvei og annenhver uke på fylkesvei. Disse generelle inspeksjonene skal blant annet fastlegge tilstanden på brua, avdekke skader og overvåke skadeutvikling.

Vegvesenet erkjenner at registeret (Brutus) ikke er tilstrekkelig ajourført. Det er også et etterslep i de fysiske inspeksjonene av mange bruer.

Fakta om norske bruer:

  • Det er ca. 17.500 bruer og ferjekaier på riks- og fylkesveiene i Norge, varierende fra 2,5 meter til 1892 meter lengde. Av disse er 5000 på riksveiene, resten på fylkesvei.
  • Gjennomsnittsalderen på riksveibruer er 35 år og for fylkesveibruer 47 år.
  • De siste fem årene er det bygget ca. 600 nye bruer på på riks- og fylkesveier.
  • Etterslepet i vedlikehold og utbedringer for bruer og kaier har en anslått kostnad på 15 mrd. kroner (4,9 mrd. på rv., 9,7 mrd. på fv.).
  • I 2016 ble det registrert 8000 inspeksjoner i bruregisteret.
  • Alle bruer lenger enn ti meter skal som hovedregel ha en omfattende hovedinspeksjon hvert femte år, og årlige, mindre omfattende visuelle kontroller.
  • I tillegg til dette gjennomfører driftsentreprenører generelle inspeksjoner hver uke på riksvei og annenhver uke på fylkesvei for å fastlegge tilstanden på brua, avdekke skader, overvåke skadeutvikling, mm.

Dette er påpekt av Vegtilsynet og ytterligere dokumentert i VG.

- Vi skal ha orden i systemene, og det har ikke vært bra nok. Men dette er ikke det samme som utrygge bruer. Det tør jeg si fordi vi har flinke fagfolk i hver krok av dette landet som har stor kunnskap om sin brumasse. Vi benytter høyt kvalifiserte ingeniører, både egne fagfolk og innleide brueksperter, sier Bordal.

Bruer med redusert bæreevne

Snittalderen for bruene er 47 år på fylkesveiene og 35 år på riksveiene. Vegvesenet har et etterslep i vedlikehold på hele vegnettet, og en del bruer er preget av tidens tann.

Ca. én prosent av bruene (ca. 160) har skader – typisk rust, råte og sprekk i betong – som kan ha betydning for bruas bæreevne. 0,2 prosent står oppført med alvorlig skadegrad (44 bruer). Av disse igjen er 13 stålrør som ligger i veifyllinger. Utfordringen her er redusert levetid som en følge av korrosjon i vannlinjen.

Nedbryting av betong og stål går over lang tid. Men skadeutviklingen må følges nøye, og tiltak må settes inn ved behov. Slike tiltak kan blant annet være å lette brua for asfalt eller redusere tillatt aksellast.

Over tid skjer det fornying og nybygging, lover Vegvesenet. De siste fem årene er det bygget over 600 nye bruer.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

bru anlegg
Powered by Labrador CMS