Solveig Vassenden på talerstolen på Fjellsprengningsdagen 2013.
Solveig Vassenden på talerstolen på Fjellsprengningsdagen 2013.

Tester «norske» kuttere på Støren

Professor II, Eivind Grøv og PhD-stipendiat Solveig Vassenden fra NTNU var på Fjellsprengningsdagen 2013 for å snakke om det norske forskningsprosjektet Fast-Tunn.

Eivind Grøv, professor II ved NTNU i Trondheim, leder Fast-Tunn-prosjektet som har en ramme på 30 mill. kroner.
Eivind Grøv, professor II ved NTNU i Trondheim, leder Fast-Tunn-prosjektet som har en ramme på 30 mill. kroner.

Forskningsprosjektet har som mål å utvikle TBM-kuttere som er 25% mer effektive enn de som finnes på markedet idag. Det fireårige prosjektet er nå halvveis, og snart skal prototypekuttere testes på en Robbins SBU-maskin på Støren.

Sjefsforsker/Professor II, Eivind Grøv i NTNU/SINTEF, er leder for prosjektet som har en ramme på 30 mill. kroner. I tillegg er tre PhD-stipendiater i full sving med prosjektet. Disse er Solveig Vassenden (NTNU), Javier Macias (Spania) og Jongbom Seo (Sør-Korea). Formålet er å utvikle mer effektive kuttere til tunnelboremaskiner (TBM) som skal benyttes i harde bergarter.

- Vi har målsetting om å øke effektiviteten med 25%. Det er et hårete mål, for stålkvaliteten som er blitt benyttet de siste 25-30 årene viser seg å være meget konkurransedyktig. Vi vet dette blir tøft, men jeg tror fortsatt vi skal klare å nå målet. Prosjektet varer frem til 2015, så det er ingen tid å miste, sier Eivind Grøv.

En SBU fra Robbins.
En SBU fra Robbins.

Neste steg

Første fase av prosjektet er i stor grad utført på laboratoriet med testing av stål mot norsk stein. Dette har resultert i numeriske modeller som forskerne tror fungerer i norske forhold. Neste fase er å velge stålkvalitet til produksjon av de nye kutterringene. Disse skal etter hvert implementeres på TBM-maskiner rundt i verden, og da fortrinnsvis på Robbins-maskiner. TBM-produsenten Robbins er en av støttespillerne i forskningsprosjektet.

Men før nye kuttere i 19- og 20-tommers størrelser kan produseres og testes på fullskalamaskiner, skal det utføres tester med 6,5-tommers kuttere på en liten SBM-maskin (Small Boring Unit) på Støren.

- Vi får maskinen i høst, og denne skal plasseres i et steinbrudd på Støren. Maskinen har diameter på én meter og dens eneste formål i Norge er at vi skal kjøre tester med den, sa Grøv til Anlegg&Transport i begynnelsen av november.

Testene på SBU-maskinen (Robbins) regnes som det siste steget før tester kan utføres på en stor TBM. På de store TBM-maskinene utsettes hver kutter for trykk på minst 30 tonn, og følgene kan bli store om man da har valgt en dårlig legering i kutterne.

Testing hos LNS?

Etter at man har prøvd kutterne på den lille SBU-maskinen og konkludert med at produktet holder mål, står altså store TBM-maskiner for tur. Grøv og hans kollegaer trenger neppe å reise langt for å finne en interessant TBM-maskin.

- Det er betimelig at Leonhard Nilsen & Sønner AS (LNS) skal starte med en Robbins-TBM i Røssåga. Vi har tilgjengelighet på Robbins-maskinene for å montere prototypene våre og teste dem ut i virkeligheten. Det er spennende at vi kan gå fra småskala lab-testing, videre til numerisk testing og til slutt implementere kutterne i full skala på store prosjekter. Det er en unik verdikjede, sier Grøv som håper de kan reise til Røssåga med store kuttere like over nyttår.

Mye TBM i verden

TBM er på vei tilbake i norsk tunneldriving etter en «pause» på drøyt 20 år. LNS er som nevnt i gang i Røssåga, og det er bestemt at fire TBM'er skal benyttes til Follobanen som blir tidenes største tunnelprosjekt i Norge. Også til andre prosjekter i Norge er TBM aktuell som drivemetode. Grøv sier at 60-80% av verdens tunneler drives med TBM-maskiner idag.

Han mener også at resultatene fra Fast-Tunn (Future Advanced Steel Technology for Tunneling) bør være av interesse for flere enn de som produserer og benytter TBM-kuttere.

- To stålprodusenter er interessert i prosjektet. Om de kan levere kuttere som holder lenger her på «bjerget», vil dette kunne gi store muligheter for deres produkter. I tillegg har kunnskapen fra et slikt forskningsprosjekt ofte generisk verdi, for eksempel til utvikling av knusere, steinskuffer, lasteskuffer, borkroner, ja egentlig alt av stålprodukter som skal benyttes i et geologisk materiale, sier Grøv.

Forsiden nå