50 års lastebilutvikling på rekke og rad opp mot San Bernardino-passet i Sveits.
50 års lastebilutvikling på rekke og rad opp mot San Bernardino-passet i Sveits.

"Transalp Trucking 2010" - tidsreise i lastebilutvikling

Ved et større Mercedes-Benz-arrangementet i Sveits over temaet lastebilens utvikling, var A&T dessverre forhindret i å delta.  Arrangementet ble en sjelden opplevelse for deltagerne, og inntrykkene bør formidles til A&Ts lesere. Derfor spurte vi PR-ansvarlig hos Bertel O. Steen Nyttekjøretøy, Olav-Kåre Thingwall, om å skrive en artikkel basert på egne inntrykk fra arrangementet. Han godtok heldigvis vårt forslag.

De sveitsiske Alpene lå badet i sol med snøkledde topper. I lavlandet var sommeren i full blomst, og på småveiene høyt oppe i alpeliene gikk snøfreserne for fullt for å klargjøre de vakre alpeveiene for sommerens innrykk av turister. I dette naturskjønne området skulle vi i løpet av noen timer foreta en spennende tidsreise med Mercedes-Benz langtransportbiler som strakk seg over 50 års lastebilutvikling. Testløypa gikk tur - retur over et av de viktigste alpepassene for varetransport, San Bernardino.

Alpene ligger som en barriere mellom nord og sør i Europa og har i uminnelige tider representert en utfordring for varetransporten. San Bernardino-passet har vært i bruk siden romertiden, og veien er en viktig forbindelse fra Nord-Europa til Italia. Den nye veien ble åpnet i 1967, og San Bernardino-passet er i dag, sammen med St Gotthard, den viktigste veien over Alpene i Sveits.

Det var på den hardeste delen av denne viktige transportstrekningen med stigninger på opptil 8 %, vi skulle få anledningen til å teste forskjellen mellom dagens miljøvennlige, komfortable high-tech lastebiler mot langtransportbiler fra de siste 50 årenes teknologiske utvikling.

"Transalp Trucking2010"

Mercedes-folket hadde døpt øvelsen "Transalp Trucking2010". Den gikk tur - retur mellom Cazis, litt syd for Chur til Lostallo på Alpenes sydside, med bilbytte på veiens høyeste punkt1620 m.o.h. ved San Bernardino. Totalt var 16 lastebiler stilt til disposisjon, hvorav ni som representerte historien. Den eldste var en LP333 fra 1960 tett fulgt av en LP1620 fra 1965, mens overgangen til 70-tallet ble markert av en 1624LS tank-semi fra 1971. Denne hadde ruslet vel 1,6 millioner kilometer på veien, fremdeles med original motor og girkasse. Nyeste bil i den historiske delen var en SK 1831 fra 1994.

Moderne teknikk først

Vi startet testkjøringen opp fjellet med en moderne Mercedes-Benz Actros III. Bilen var utstyrt med alt tenkelig utstyr for å gjøre hverdagen så trygg og komfortabel som mulig for sjåfør og medtrafikanter. Det å lose denne bilen opp de bratte bakkene til den6,6 kilometerlange San Bernardino-tunnelen som sørger for at vi slipper de siste høydemeterne over passet, er en relativt enkel jobb. Elektronikken i Actrosen passer på at teknikken utnyttes på en optimal måte og tillater at det til en viss grad også er mulig å nyte den spektakulære naturen på vei oppover, mens V6ern murrer fornøyd under meg.

Rett etter San Bernardino-tunnelen var det klart for bilbytte før jeg skulle fortsette ned fra fjellet til det lille tettstedet Lostallo. En Actros med V8 og 600 hk stod klar, men her skulle nok tyngdekraften gjøre det meste av fremdriftsarbeidet. Arbeidsoppgaven på dette strekket var primært å holde igjen de 40 tonnene nedover de ca. 1200 høydemeterene til Lostallo. Motorkreftene var ikke avgjørende. Bremsesystemene var av en vesentlig større betydning. Mercedes-Benz har alltid ligget i forkant på bremsesystemer, så de bratte bakkene krydret med vakre serpentinersvinger tett som hagl, ble forsert uten problemer.

Vel nede i Lostallo kunne vi konstantere at Alpene ikke bare er et vannskille i Europa, men ofte også værskille. Denne dagen var solen på vår side på begge sider av fjellet, men temperaturen på sydsiden stod definitivt innstilt på "sommer". Her var det ikke langt unna 30 grader!

Tidsreisen starter

Med den hypermoderne Actrosen fremdeles i kroppen var det med en hvis spenning jeg tok plass i en årsmodell 1975, for å klatre de 1169 høydemeterne fordelt på26 kilometer, opp igjen til San Bernardino.

Bilen var i privat eie, og den stolte eieren, Burkhard Ziegler, hadde restaurert både bil og henger til et nivå som ikke stod noe tilbake for den gang bilen trillet ut av fabrikken i Wörth. Til daglig drev han et datafirma, og hans forhold til lastebiler gjaldt kun denne ene modellen fra Mercedes-Benz. Bilen hadde han sett i en TV-serie da han var liten og blitt helt betatt. En slik bil måtte han bare ha! Han kunne dessuten fortelle at både motor og girkasse var originale med imponerende 2,5 millioner kilometer på telleren.

For dem med inngående kunnskap om typebetegnelsene hos Mercedes-Benz, er vel koden allerede knekt; bilen var en to-akslet trekkvogn med komfortabel sovehytte, sett med 1975-øyne. Motoren, den legendariske V10 sugemotoren på15,8 litersom her yter 320 hk med et dreiemoment på 1030 Nm.

Komfort

Det var varmt, 30 oC _ intet klimaanlegg - støy ja, men vi kunne fint snakke sammen i hytta med vanlig stemme, i hvert fall hvis vi holdt vinduene lukket. Men så var det dette med varmen da. Her måtte det bli et kompromiss - støy eller lufting! Enda det ikke er mer enn i de vel 10 siste årene det har vært vanlig med klimaanlegg, må jeg nok innrømme at jeg nesten har fortrengt hvordan det var uten.

Når det gjelder å beskrive sittekomforten i en Mercedes-Benz NG 1632S fra 75, roper vel ikke det på de svulstigste superlativene. Lastebilseter har utviklet seg enormt på disse årene! Seteryggen rakk meg knapt over korsryggen, og sidestøtten var helt fraværende. Så med en testpilots øyne anno 2010 ville nok konklusjonen vært, ja, det var seter der.

Men den 10-sylindrede motoren derimot murret fint når den tok i oppover bakkene på den meget fine fjellveien. Det sveitsiske politiet hadde ikke gitt tillatelse til å kjøre med lass på de gamle bilene, så hastighetsmessig gikk det greit opp stigningene.

Var det forresten noen som trodde vi var alene om ha fjellveier? Kanskje våre samferdselsmyndigheter burde spandere på seg en liten snartur til Sveits. Der har de muligens knekt koden for trygge, raske og miljøvennlige veier i ulendt terreng!

Oldtimer fra 94

På det siste strekket fra San Bernardino ned til Cazis stod en SK 1831 fra 1994 til disposisjon. Egentlig fortjener nok ikke denne betegnelsen "oldtimer". Det finnes fremdeles en god del SKer som er i daglig drift rundt om i verden. Jeg må nok innrømme at denne bilen fremdeles satt såpass i ryggraden fra den tiden jeg kjørte mye med slike biler at turen ned fra fjellet i denne ikke ble oppfattet som så gammeldags. Klart det var meget stor forskjell til dagens Actros III, men her var det tross alt EPS-giring, gode seter - og klimaanlegg. I tillegg hadde bilen kun13.000 kmpå telleren og var slik sett nærmest for ny å regne.

Målinger

Mercedes-Benz hadde i forkant av "Transalp Trucking2010"utført flere omfattende tester med en LP 1620 fra 1965 målt opp mot en Actros 1844 fra i dag. Her hadde de benyttet hele strekningen fra Tyskland, nærmere bestemt Wörth hvor lastebilfabrikken ligger, over San Bernardino-passet og ned til Milano med retur samme vei.

Målet var å kartlegge utviklingen på alt fra miljøbelastninger, transportarbeidets effektivitet og ikke minst de ulike belastningene på sjåførene, både fysisk og psykisk. Biler og sjåførene, som forøvrig også var en ung og en gammel, ble utstyrt med sensorer slik at alt ble registrert.

Belastningen på sjåførene var selvfølgelig minst ved å kjøre den moderne bilen uansett om sjåføren var ung eller gammel.

Konklusjon

Mange av grunnprinsippene for lastebiler og transportløsninger er de samme i dag som for 50 år siden. Men det er få ting som ikke er blitt berørt av en omfattende utvikling gjennom disse årene.

Dagens lastebilmotorer har krefter og dreiemoment man ikke torde å drømme om for bare få år siden. I tillegg har de nå så lave utslipp at det ikke er store gevinster å hente mer på dette feltet. Viktig er det derimot å få ned dieselforbruket, slik at CO 2-utslippet reduseres, men dette gjøres ikke bare av motoren. Her er det flere momenter som spiller inn, ikke minst sjåførens kjørestil. Også på støyfronten både utvendig og innvendig, er forskjellene store.

Komforten i en 60-tallsbil sammenlignet med dagens Actros er som fra to verdener på absolutt alle felter; dette gjelder fra det å kjøre bilen rent teknisk til bekvemmeligheter og bokvalitet.

Spesielt når det gjelder sikkerheten, har elektronikken vært en meget positiv bidragsyter. Det startet med at Mercedes-Benz introduserte ABS-bremser i 1980, og siden den gang er det kommet viktige bidrag til sikkerheten som perler på en snor. Jeg er også overbevist om at vi på dette området bare så vidt har sett starten, selv om listen over viktige innovasjoner allerede er lang.

Forsiden nå