Statens vegvesen jobber nå sammen med entreprenører og andre aktører for å finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye veiprosjekter.
Statens vegvesen jobber nå sammen med entreprenører og andre aktører for å finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye veiprosjekter. (Illustrasjonsfoto: Bente Tovik, Statens vegvesen)

Vegvesenet: – Suksess for klimavennlig asfalt

Årets asfaltsesong er over, og et forsøk med fokus på klima i Statens vegvesen, Region midt ga et positivt resultat. Ved to asfaltkontrakter ble det testet ut vekting av CO₂.

- Nå er det viktig å fortsette det gode fokuset på dette, og stille krav i neste års asfaltkontrakter, sier seksjonsleder Thor Asbjørn Lunaas ved asfaltseksjonen i Statens vegvesen, Region midt.

I år var det to asfaltkontrakter som testet ut vekting av CO₂. For første gang spilte CO₂-utslipp en avgjørende rolle for hvilken entreprenør som vant anbudet om asfaltkontraktene. En kontrakt ved Tunnsjøen nord i Trøndelag og deler av en kontrakt på Sunnmøre.

For å redusere CO₂-utslipp, produseres asfalten ved lavere temperatur (lavtemperaturasfalt), mer energibesparende fyringsmetoder ved asfaltproduksjon (pellets eller gass i stedet for diesel og tungolje), gjenbruk av asfalt, mobile asfaltfabrikker nært pukkverk og utleggersted som fører til korte transportavstander av asfalt. Lastebiler med lavt CO₂-utslipp, type stein, tørre steinmaterialer, spiller også inn i regnskapet.

Statens vegvesen legger ikke føringer for hvordan entreprenøren skal redusere utslipp av CO₂, det er entreprenørene som velger sine tiltak. Vegvesenet bruker kontrakten for å beskrive kravene til resultatet, så bestemmer entreprenørene selv hvordan de vil nå ønsket resultat.

Entreprenøren YIT vant tilbudet på asfaltkontrakten ved Tunnsjøen, og de holdt en presentasjon under Teknologidagene i Trondheim i oktober 2019. Thor-Asbjørn Lunaas holdt også en presentasjon samme sted.

Inga-Loise Sætermo Veivåg ved lab- og veiteknologiseksjonen i Statens vegvesen laget en sjekkliste som ble brukt ved kontroll under asfaltleggingen i sommer sammen med byggeleder Gunnar Heggli. For øvrig gjelder alle kvalitets- og dokumentasjonskrav beskrevet i konkurransegrunnlaget.

- Dette skal være enkelt og målbart, slik at det ikke blir noen tvister i etterkant. Det er viktig at tiltakene for å begrense CO₂-utslippene, ikke skal gå på bekostning av levetiden til asfalten. Det er fortsatt et like stort fokus på kvalitet, sier Lunaas.

Har fått mange henvendelser fra hele landet

I 2018 ble det lagt 7,5 millioner tonn asfalt totalt i Norge. Dersom det legges inn krav i kontraktene om å redusere CO₂-utslipp, vil det kunne utgjøre en stor forskjell for miljøpåvirkningen ved asfaltproduksjon/ -legging.

- Nå er det viktig at vi deler den erfaringen vi har gjort oss i år. Vi må få CO₂-vekting inn i kontraktsmalene til Statens vegvesen. På kort sikt skriver vi en veileder som vi håper flere byggherrer vil ta i bruk når de lyser ut asfaltkontrakter. Ikke bare i Statens vegvesen, men også i fylkeskommunene, kommuner og andre innkjøpere av asfaltering, sier Lunaas.

- Statens vegvesens omorganisering fra regioner til divisjoner, og overgangen av administrasjonen for fylkesveiene over til fylkeskommunene, må ikke sette noen bremser på utviklingen, sier han.

Gjør en forandring

- Vi i asfaltseksjonen jobber med neste års kontraktsutlysninger for asfaltering av riksvei i Midt-Norge og vil ta med CO₂-vekting i flere av kontraktene, sier Lunaas.

En endring de gjør fra teståret, er at de ønsker å øke fradraget/påslaget fra 2 kroner til 5 kroner pr. kg CO2/tonn asfalt.

- Vi må gi tydelig beskjed om at dette er en utvikling vi vil ha. For entreprenørene innebærer dette investeringskostnader, og de må vite at det lønner seg å gjøre disse investeringene. Vi har en god og tett dialog med bransjen for å finne løsninger. Vi må bruke alle erfaringene entreprenørene sitter med, sier Lunaas.

Han mener denne dreiningen nødvendigvis ikke vil føre til noen stor prisøkning på innkjøp av asfalt.

Betydelig reduksjon i utslipp innen 2030

Statens vegvesen har et mål om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent på anlegg og 50 prosent på drift- og vedlikehold før 2030.

- Vi jobber nå sammen med entreprenører og andre aktører for å finne ut hvilke krav som kan stilles både til klimavennlige maskiner, materialer og arbeidsmetoder og hvordan de best kan formuleres i konkurransegrunnlagene for nye veiprosjekter. Slik kan vi redusere CO₂-utslippene fra anlegg og drift betydelig innen 2030, sier senioringeniør Bjørn Wang i Statens vegvesen.

Forsiden nå