Tunnelkunnskap fra Norge til Indonesia: Kjersti Dunham med sivilingeniørene Susy Kartika Ariestianty og Hardiansyah Putra fra Indonesia som hospiterer i Vegdirektoratet.
Tunnelkunnskap fra Norge til Indonesia: Kjersti Dunham med sivilingeniørene Susy Kartika Ariestianty og Hardiansyah Putra fra Indonesia som hospiterer i Vegdirektoratet.

Vil selge norsk tunnel i Indonesia

I Indonesia bor det 253 millioner mennesker fordelt på 6.000 øyer. Men de har ikke en eneste vegtunnel. Norsk tunneleksperter håper på oppdrag i verdens fjerde mest folkerike land.

Statens vegvesen sitter i styret til Norwegian Tunneling Net- work (NTN) sommarkedsfører norsk tunnelteknologi i Sørøst-Asia. Foreningen har 21 medlemmer - alt fra byggherrer, universitet og forskningsfirma til konsulenter, entreprenører og leverandører.

For tre år siden hadde NTN sitt første seminar i Indonesia i samarbeid med den norske ambassaden og Ministry of Public Works i Indonesia, skriver Vegen og vi. Der holdt norske tunneleksperter, blant annet fra Vegvesenet, presentasjoner.

Stor interesse

Indoneserne fikk høre om norsk tunnelteknologi, hvordan Vegvesenet driver tunneler og om håndtering av kontrakter. De fikk også informasjon om hva slags utdanning vi har og muligheter som underjordsanlegg gir. Indoneserne var veldig interesserte og stilte mange spørsmål.

Memorandum of Understanding

- Dette var utgangspunktet for at vi i 2012 signerte en Memorandum of Understanding med Ministry of PublicWorks der. I ettertid har vi vært der to ganger, og de har hatt fire delegasjoner til Norge med tunneler på agendaen, forteller seksjonsleder Kjersti Dunham i Statens vegvesen til Vegen og vi.

Hospiterer i Vegvesenet

Nå i mai og juni har to sivilingeniører fra Vegvesenet i Indonesia hospitert i Vegdirektoratet, nemlig geolog Susy Kartika Ariestianty og bygningsingeniør Hardiansyah Putra.

- Dette har vært veldig interessant, sier Ariestianty.

- Vi har blant annet hørt om overordnet tunnelbygging, drift og vedlikehold og blitt vist rundt på Bjørvikaprojektet og Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. De to har også vært på E16 og sett på planlegging. I Holmestrand og på rv. 4 har de sett på bygging.

I tillegg har de møtt mange norske firmaer med ulik tunnelkompetanse.

Mulighetenes land

Indonesia er veldig rikt på gass og olje og mineraler - og det er et svært landmedmassemennesker og store trafikkutfordringer: I Jakarta er det rushtrafikk hele døgnet. De har et stort behov for bedre kommunikasjon både på land og mellom øyene.

To norske firmaer har allerede kommet med forslag om nye tunnelløsninger i Jakarta som kan bidra til å løse både rushtrafikk og de stadige oversvømmelsene i byen. Et tredje norsk firma, Geofrost, har også etablert seg i Indonesia det siste året.

- Vår spesialitet er grunnfrysing, og det kan brukes i Indonesia for å fryse løsmasser og drive mer rasjonell tunneldriving. Siden Indonesia ikke har kompetanse på dette markedet selv, ser vi en mulighet for å selge oss inn, sier daglig leder av Geofrost Anne-Lise Berggren.

Starter om få år

 Dunham forteller at indoneserne har planer om å bygge sine to første vegtuneller: en i løsmasse og en i fjell.

- De er veldig optimistiske og mener de skal ha dem klare om få år. Indonesia lager nå sine egne retningslinjer for tunnelbygging. De har sett på våre spesifikasjoner og har fått både håndbøker og informasjon om kontraktsforhold. Dette ønsker de å bruke når de prosjekterer og bygger, sier Dunham.

- Vi vil bidra til at indoneserne øker sin tunnelkompetanse og være døråpner for norske firma som vil etablere seg der. I første omgang er det kunnskap om utdanning, spesifikasjoner for vegtunneler og byggherrekompetanse de vil vite mer om, sier Dunham.

For fire år siden undertegnet Norge og Indonesia en avtale der Norge lovet opp mot enmilliard US dollar dersom Indonesia reduserer sine utslipp fra avskoging. Kanskje disse midlene kan brukes til bygging av infrastruktur?

Denne artikkelen er hentet fra Vegen og vi nr. 6 2014. Les hele bladet her.

Forsiden nå