«Om dette ikke skal ledes av en Risa så selger vi det»

Det daglig leder i Risa AS sier, handler mer enn annet om kulturbygging. Selvsagt handler det om penger også, for ingen virksomhet kan leve uten fortjeneste, men rekkefølgen er viktig. Kultur og verdier først, deretter resultater og den andre formen for verdier i form av kroner og øre.

A&T sitter på kontoret til Bjørn Risa ved anlegget på Nærbø utenfor Stavanger. I hovedanlegget til én av landets største private entreprenører, holder også det heleide utleieselskapet Rental.one til, samt anleggsgartnerselskapet Bjørns Hage & Anlegg AS. Sistnevnte startet han selv i 1993 og er en vesentlig bedrift i konsernet.

Påstanden innledningsvis, og hvorfor formueskatt-motstander Bjørn Risa tvert avslår at han noen gang kommer til å melde flytting til Sveits, kommer vi tilbake til utover i dette intervjuet med Risa-sjefen.

Lærlinger

Innledningen til alt som kommer utover i intervjuet, har røtter tilbake til selskapets DNA: Lærlinger. Så vi begynner med det.

- Siden 1948 har dette selskapet skapt arbeidsplasser og bygget landet, og nå som vi er 100% privateid bedrift (av Bjørn selv) bygger vi langsiktig, og det er gjennom lærlinger. For å opprettholde god drift og samtidig vokse må vi bygge dem opp selv, sier Bjørn Risa.

Selskapet har mål om alltid å ha 12% lærlinger, og klarer det jevnt over selv om det selvsagt svinger noe. Eikeland gård i Lund kommune, en god time unna, står sentralt. Bjørns far, Bjarne Risa vokste opp på gården, men familien flyttet da han var fem år, og gården ble solgt. I 2005 kjøpte Risa-familien den tilbake, 50 år senere. Det er hit kullene med lærlinger tas med hvert eneste år for intensiv opplæring. Eikeland gård drives som et anleggsprosjekt. De får jobbe med faglige prosjekter, men samtidig jobbe i fred i mindre omgivelser. Det gir mindre press, men det gir sosiale samlinger og kulturbygging. Eller «Ekta vare» som det heter i Risa-slagordet. Noen ansatte blir hele arbeidslivet hos «sin» entreprenør. Det har også vært flere generasjoner i selskapet. Det er som en familiebedrift også for mange ansatte.

Fikk utfordring

I oktober var Risa ute i Stavanger Aftenblad og sa at dagens lærlinger kan mindre enn før. Det skapte selvsagt reaksjoner, men det tar Bjørn Risa med knusende ro.

- Utsagnet var mest myntet på foreldrene som oppfostrer dem. De vil helst skylde på skole eller bedriftene. Det betyr bare at vi må bygge dem opp mer, og satse på enda mer kompetent opplæring av dem, sier Risa.

- Hender det at du tenker om en lærling at «nei» deg gir vi opp?

- Nei, det gjør jeg ikke, men vi må bruke mer ressurser på opplæringen. Det er mye som skal gjøres gjennom de to årene, og det er blitt mer komplekst. Ikke minst er psykisk helse høyere på agendaen enn før, sier han.

Risa lyser deretter opp med et stort smil, og fortsetter:

PROFF

PROFF

Årets grevling går til Fremtidens skole og Eikeland Gård

- Her om dagen, og etter at jeg sa dette om at lærlingene kan mindre enn før, ble jeg utfordret av mine egne lærlinger. De vil ha meg ut i grøfta sammen med dem. De sier at det er nok lenge siden jeg har hatt på meg skitne arbeidsklær. Utfordringer er noe jeg liker, så klart stiller jeg opp i grøfta! Det er veldig bra at de tør å si fra, sier han og har allerede booket tid med lærlingene.

Krisene

Livet går opp og ned, det vet Bjørn Risa mye om. Selv startet han opp anleggsgartnerfirmaet Bjørns Hage & Anlegg AS i 1993, og kom inn i Risa AS på tampen av 90-tallet. Da omsatte selskapet for rundt 100 millioner kroner. Han ble daglig leder i 2006, og firmaet var på vei opp og frem i full fart. Noen år etter kom finanskrisen, og Bjørn Risa var en mann i 30-årene med en milliard kroner i gjeld. Sånt kan man fort miste nattesøvn av.

- Men vi kom tilbake og turte å satse. Kundene turte å satse på oss. Hvordan står du opp etter å ha blitt slått ned? Dette er som i en boksekamp. Står du opp med å ha glemt det som har skjedd, eller står du opp og tar tak? Her kommer læringen inn. Og så blir du sterkere, sier han illustrerende.

Så slapp han taket. I 2012 ansatte selskapet, eller han, en ekstern leder og slapp taket altfor mye. Den første «ikke-Risa» ledet selskapet gjennom flere år, og han har selv sagt i etterkant at ting gikk på trynet. Så ille ble det at eksterne investorer ble hentet inn i 2019 for å redde hele selskapet. De kjøpte 40%, Bjørn Risa kom tilbake i lederstolen og planen ble lagt. Selskapet skulle reddes, og Risa skulle kjøpe alle aksjene tilbake innen fem år. Han kjøpte de første 20% tilbake november året etter, og de resterende 20% i juli 2023, halvannet år før fristen. Selskapet var tilbake i Risa-hender.

- Om dette ikke skal ledes av en Risa så selger vi det, sier han om selskapet han eier 100%.

Han ber om å få vente med å kommentere arverekken og veien videre, da barna fremdeles er unge og ikke i posisjon til å ta roller ennå.

- Men selv er jeg bare 51 år, og vi har tradisjon for å jobbe til vi dauer i denne familien, sier han.

Krigskasse

For å unngå at en ny krise skal sette selskapet i spill på nytt, i et marked med små marginer og enormt med kapital bundet opp i utstyr og risiko, har han neste plan klar.

- Vi skal bygge opp en krigskasse på en halv milliard kroner innen 2028, sier han.

Apropos anleggsbransjen, risiko og marginer. Risa tror entreprenørene kommer til å splittes i to «bolker» i fremtiden. De som regner på jobber, og de som utfører jobber for andre.

- Jeg tror det kan bli to typer entreprenører fremover: Én som kan være med på de store komplekse infrastrukturjobbene, og én som gjerne tar mindre prosjekt der det ikke er samme krav på miljø, CV og referanseprosjekt. Disse entreprenørene er gode og solide underleverandører i de store og komplekse jobbene.

Han sier bransjen kan drive mer lønnsomt, men påpeker at dette er en bransje som er kapitalkrevende, som skal gjennom en grønn omstilling, tar størst risiko i Norge og som tjener minst.

- Jeg er spent på hvem som kommer over fjellet og ned på andre siden med de utfordringene som ventes de neste fem årene, sier Risa og fortsetter:

PROFF

PROFF

«Petter Smart-løsning» skal redusere tunnelvask

- Anbudsavdelingen vår kostet fem millioner for fem år siden. Nå koster den 25 millioner kroner i året. Kompleksiteten for å regne på jobber er mye større, og en helt annen verden enn tidligere. Vi skal bygge vår CV på kompetanse, referanseprosjekt, miljøløsninger og et grønt skifte. Men det er ikke alle entreprenører som har mulighet til å gjøre det samme. Derfor tror jeg entreprenørene kommer til å splittes i to nivåer, sier han alvorlig.

Sveits

Risa sier han skvatt da finansministeren i fremleggelsen av forslag til regjeringens statsbudsjett, sa at det ikke kommer nye store anleggsprosjekter i 2026.

- Det kan få direkte konsekvenser for oss også. Vi trenger klar og tydelig kommunikasjon nå i mer krevende tider, sier Risa som selv har varslet noen permitteringer hos entreprenøren.

PROFF

PROFF

Lærlinguken samler rekordmange deltakere

- Når det er sagt så vil jeg få lov til å trekke frem Maskinentreprenørenes Forbund, og spesielt adm. direktør Julie Brodtkorb. Hun har vært en fantastisk pust inn i den organisasjonen, kommer inn i debattene og får bransjen inn i det offentlige rom, sier Risa.

- Som norsk aktør antar vi at du må betale en del formueskatt. Hvor mye må du ut med?

- Jeg må ta ut ca. 16 millioner kroner i året for å betale skatt og formueskatt. Statens eget selskap, Mesta, som vi private konkurrerer mot, betaler 0 i skatt. De tok omtrent alt som var av drifts- og vedlikeholdskontrakter, og var rundt 20% billigere enn oss. Mesta har imponert når det gjelder innovasjon og miljøforpliktelser som de har gått inn med i 5-8 års kontrakter. Risa ønsker å følge med på det kappløpet, men vi må ha forsvarlig inntjening. Som privat aktør er det ikke mulig å være med på det racet der, sier han ettertenksomt.

- Har det vært aktuelt for deg, rett og slett pakke kofferten og flytte til Sveits?

- Nei, det er ikke aktuelt. Jeg tror på en politisk løsning etter hvert. Det vil alltid være variabler, og det kan bli endringer neste gang, sier Risa.

Med endring neste gang mener han ny regjering ved neste valg.

- Jeg føler at de ønsker at alle skal være statsansatte, men det er jo ikke slik det funker. Et samfunn i konkurranse gjør at Norge også er konkurransedyktige, og at dette sikrer alle innbyggere i landet gode muligheter slik at vi fortsatt er et godt land å bo og drive i.

- Men tilbake til Sveits. Det er uansett uaktuelt. Man klarer ikke å bygge en kultur i selskapet vårt fra Sveits, sier Risa-sjefen.