AT.JOBBER | Stillingsmarked

TUNNELVASK: Tunnelvasking er tidkrevende, energikrevende og vannkrevende. Og det er ikke nødvendig hver gang det blir gjort.

«Petter Smart-løsning» skal redusere tunnelvask

NÆRBØ: Innovasjonsavdelingen hos entreprenøren Risa AS har utviklet et nytt system som utfordrer håndbok-malen for vask av tunneler. Ny teknologi skal fortelle når det trengs å vaskes, og ikke at det vaskes fordi en dato ble oppført i kalenderen for lenge siden.

Publisert

Entreprenøren lanserer løsningen de kaller R-Nova. Gjennom avanserte sensorer montert i tunnelen, analyseres data som avdekker behovet for om tunnelen trengs å vaskes eller ikke. I dag følges Statens vegvesens Håndbok R610, samt årsdøgntrafikk (ÅDT) i den aktuelle tunnelen, for å beregne intervallene for når tunnelen skal vaskes.

UTVIKLERNE: Fra venstre: Stein Arild Boi Pedersen er seniorrådgiver, Helge Helge-Arild Kindervåg er leder systemutvikling og innovasjon og Maren Refveer prosjektingeniør og har master i innovasjon.

Ikke mer enn nødvendig

Risa er en stor entreprenør innen veivedlikehold, og har mye erfaring som i stor grad heller mot at tunneler vaskes uten at det egentlig er nødvendig. Det kan også være motsatt, at en tunnel trenger vask, men at tidspunktet ikke er i henhold til malen som følges.

- Du kan si vi utfordrer kontraktsgrunnlaget for tunnelvasking, med et system for enhetspris, sier seniorrådgiver og «drift- og vedlikeholdsguru» Stein Arild Boi Pedersen i Risa.

På helvask av en tunnel går det med 80-100 liter vann pr. meter som vaskes. I tillegg til at tunnelen må holdes stengt, og at både menneskelige og utstyrsressurser er i full sving. Kan man spare inn noen vask pr. tunnel i Norge, så kan ressursene brukes på annet.

SENSORER: Robuste og med batterier.
PLASSERING AV SENSORER: De plasseres slik at de måler ulike steder i tunnelen.

Slik startet det

I 2019 startet Risa dialogen med Nye Veier om å utvikle et system for behovsprøvd tunnelvask, og i 2020 var de i gang med testprosjekt i Torsbuåsentunnelen (én sektor) i Arendal. Senere gjorde de det samme i Søgnetunnelen, men da med sensorer montert i flere sektorer gjennom tunnelen.

BEREGNER BESPARELSER: Her får man opp besparelsene med mer riktig vasking.

En utfordring for første generasjon sensorer var strøm. I moderne tunneler er det ofte strømopplegg, og enkelt å koble seg på. Men i eldre tunneler, og de er det mange av i Norge, er det komplisert og dyrt å få strøm frem til de ulike punktene. Derfor har generasjon to av sensorene IoT batteripakker. Disse sensorene er montert i Karmøytunnelen.

Nevnte Boi Pedersen og kollegaene Maren Refve og Helge-Arild Kindervåg tar imot A&T på hovedkontoret på Nærbø for å presentere løsningen. Refve er prosjektingeniør og har master i innovasjon, mens Kindervåg er leder for systemutvikling og innovasjon i drift og vedlikeholdsavdelingen hos entreprenøren.

De påpeker mange faktorer som betyr noe for når en tunnel trengs å vaskes. Vær, vind, nedbør, salt på veiene og årstid har jevnt over stor påvirkning. Én ting man også har sett over tid, er at økningen av elektriske kjøretøy etterlater seg mindre «skit» i tunnelen enn kjøretøy med forbrenningsmotor.

SEKTORER: Tunnelen deles inn i ulike sektorer gjennom hele, og skittenhetsgraden kan fort være forskjellig i ulike sektorer.

Vask hovedkilden

Tunnelvask skjer tradisjonelt med helvask (alt som er), halvvask (fra 3,5 m opp på veggen og ned) eller teknisk vask (skilter, lyssignaler, streker, etc). Risas utviklere ser også tydelig at mye av dette kan reduseres i hyppighet, ved å foreta vask av veibane og bankett, og på den måten hindre at støv og skitt virvles rundt og spres i tunnelen for øvrig. Rengjøring av veibane og bankett krever langt mindre vannforbruk, tidsforbruk, generelt ressursforbruk og mer oppetid for tunnelen.

Sensorene gir altså et datagrunnlag for om det trengs vask, og de står fastmontert og rapporterer døgnet rundt i sanntid, året rundt. Kindervåg påpeker at kalibreringen av sensorene er en stor del av jobben. Kalibreringen skjer ved bruk av referanseplater. Risa bruker Statens vegvesens gråtoneskala, men har omdannet denne til en målbar NCS-skala som måles gjennom spesialverktøy.

- Vi må ha et forhold til hva som er utgangspunktet i hver tunnel, altså fargene på vegger og tak og hvor mørkt eller lyst er det der fra starten. Med dette grunnlaget kan vi legge inn behovene for vask, sier Kindervåg.

DASHBOARD: Her ser man ting som hvor lenge det er til tunnelen trengs å vaskes, hvor lenge det er siden forrige gang den ble vasket og status på alle sensorene i tunnelen.

Søkt patent

Denne kalibreringsprosessen, sensorene og dashbordet for håndteringen av data, har Risa søkt patent på. På det nevnte dashbordet ser man hvor langt i prosent det er igjen til det er på tide med vasking, og i ulike sektorer (hvor langt inn i tunnelen, og tak/vegger/vei). Man har også oversikt over hvilke sensorer som er aktive og sender informasjon.

- Det er veldig mange tunneler i Norge, og snart vil også verdens lengste undersjøiske tunnel på Rogfast-prosjektet være i drift. Man kan selv tenke seg hvor lang tid man bruker på å vaske hele den, sier prosjektingeniør Maren Refve.

Utviklingstrioen ser på produktet som mest aktuelt i Norge, men Risa-konsernsjef Bjørn Risa tror det kan ha større potensial enn det.

- Det kan være dette er noe vi kan selge inn internasjonalt også, sier han til Anlegg&Transport.

Powered by Labrador CMS