Statens vegvesen beregner at veitransporten vil være tilnærmet utslippsfri i 2040.
Det viser Statens vegvesen årsrapport som ble publisert onsdag.
Vegvesenet beregner for første gang et samlet tall på utslipp fra veibygging, drift og vedlikehold på veiene og ferjedrift til 353 000 tonn CO₂.
– Vi arbeider med å begrense uheldig påvirkning på natur og miljø. Framover har omstilling til mer klimavennlig tungtransport høy prioritet, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.
Holder seg under kostnadsrammen
Statens vegvesen har ansvar for om lag 430 små og store prosjekter. Det spenner fra vedlikehold og utbedring til nybygging. Vegvesenet har utviklet modeller for veibygging som skal gi mye vei for pengene.
I snitt leveres Vegvesenets investeringer 10 prosent under kostnadsrammen. Kostnadene i utbyggingsprosjektene skal holdes innenfor den samlede økonomiske rammen. Økte kostnader ett sted må kompenseres ved kostnadsreduksjoner et annet sted.
70 km riksvei fikk bedre standard
I fjor fikk om lag 70 km av riksveinettet bedre standard. De siste tre årene er det bygd til sammen 106 km ny vei, 24 kilometer vei er skredsikret, 50 km riksvei har fått gul midtstripe og 2595 km ny asfalt er lagt. I 2024 ble det ferdigstilt 44 km ny riksvei.
Nye indikatorer for tilstanden
For første gang beskriver Vegvesenet tilstanden på riksveinettet gjennom et sett med indikatorer. Indikatoren viser riksveiene slik de er opp mot kravene i veinormalen, med andre kravene som gjelder når det bygges ny vei.
Riksveinettet har gjennomgående en god kurvatur. Svingene er i hovedsak slake og uten for mange lavbrekk og bakketopper som hindrer sikten. Riksveinettet i Norge er derfor rimelig trafikksikkert.
En del av dagens riksveier er bygget for lavere trafikk og med en veibredde som ikke tilfredsstiller dagens krav. Omtrent halvparten av riksveinettet (54 %) er smalere enn kravene når vi bygger ny nytt.
To nye pilotprosjekter
Delprosjektet Strand – Ramstadsletta har fått tildelt støtte til to nye pilotprosjekter for å redusere utslipp fra boring og langtransport av masser.
Samferdselsdepartementet har gitt tilskudd til syv nye pilotprosjekter. To av disse skal gjøres med entreprenør Skanska på delprosjektet Strand – Ramstadsletta.
Helelektrisk stålkjernepæling og stagboring
For å stabilisere konstruksjoner og veianlegg blir det slått eller boret inn bjelker eller stenger i grunnen. Dette krever mye kraft. Tidligere prosjekt har allerede vist at det er mulig å få til helelektrisk stagboring. Nå skal det testes å gjøre dette parallelt med dieseldrevet stagboring for å kunne sammenligne. Dette vil danne grunnlaget for å studere disse i sammenheng, og kartlegge hvilke fordeler og ulemper de to alternativene har.
I tillegg vil det i prosjektet testes ut helelektrisk stålkjernepeling for første gang.
Langtransport av masser med elektriske lastebiler
Den andre piloten som har fått tildelt støtte er å teste langtransport av masser. Utslipp fra massetransport er en av de utslippskildene direkte knyttet til anleggsarbeidet der det er gode muligheter for å redusere utslipp. Med piloten skal prosjektet undersøke hvor godt det fungerer å lade lastebilene på anleggsområdet, og erfare hvordan hviletiden kan brukes til dette.
Målet er å demonstrere at langtransport av masser med elektriske lastebiler er mulig, og at dette kan være et attraktivt alternativ.
Tar ned interne kostnader
Statens vegvesen reduserte interne kostnader med 300 millioner kroner i 2024. Siden 2019 er interne kostnader tatt ned med 1,6 mrd. kroner i tråd. Konsulenter erstattes av fast ansatte og mer effektive kontorløsninger har bidratt til dette.
Treffer godt på budsjett
Statlige etater må holde seg innenfor budsjettet og bruke bevilgningen best mulig. De siste årene har Vegvesenet brukt mellom 98,5 og 99,3 prosent av bevilgningen. Gjennomgående har etaten god styring og ingen vesentlige merknader fra revisor til årsregnskapet.
Her er årsrapporten: Statens vegvesens årsrapport 2024
