Nye taubaner skal berge tømmeret
På 50 år har det produktive skogarealet langs kysten økt med 40 prosent. Nå skal det høstes verdier for milliarder av kroner. Problemet er å få tømmeret ned de bratte liene.
Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.
Etter krigen ble det plantet store mengder trær langs kysten fra Rogaland til Troms, og dette tømmeret er nå i ferd med å komme i hogstmoden alder. Det produktive skogarealet langs kysten har økt fra 22 millioner til 31 millioner dekar siden 1955.
- De neste 20 årene blir den mest aktive hogstperioden noensinne for skogbruket langs kysten, sier seniorrådgiver Nils Olaf Kyllo ved Norsk institutt for Skog og landskap. Han er også taubanekonsulent i Kystskogbruket.
Forskerne anslår at minst 3,5 millioner kubikk tømmer kan hugges årlig uten at det går ut over det biologiske mangfoldet. Med en tømmerpris på 330 kroner vil førstehåndsverdien være rundt en milliard kroner årlig.
- Den samfunnsmessige verdiskapningen er mye større. Den totale verdiskapningen i Kystskogbruket kan økes fra 17 milliarder til 40 milliarder kroner i året. En tredel av denne verdiskapningen kan bare hentes ut ved hjelp av mobile taubaner, sier han.
Forsvant
Taubaner er ikke noe nytt i Norge. De første ble tatt i bruk på 1950-tallet, og rundt 1990 var hele 180 baner i drift. På det meste tok taubanene ut 500 000 kubikkmeter tømmer i året.
- Så falt dette fullstendig sammen. Nye regler gjorde det vanskeligere å bygge skogsbilveier, samtidig som tømmerprisene falt. I dag er det bare 15 taubaner her i landet.
- Under den store skogplantingen som startet etter krigen, ble det plantet i bratt og vanskelig tilgjengelig terreng, rett og slett fordi det var disse arealene som var ledige. Man tenkte kanskje ikke så nøye over hvordan man skulle få ut tømmeret på en effektiv måte. Men det må vi tenke på nå, sier Kyllo.
Målsettingen er å øke med to-tre taubaner hvert år de neste 20-25 årene.
- Da vil vi på det meste ha kapasitet til å ta ut en million kubikkmeter tømmer i året. Det er ikke urealistisk, i Østerrike avvirkes fire millioner kubikkmeter tømmer årlig med taubaner.
Stormen Dagmar er en annen viktig grunn til å sette fortgang i taubanesatsningen.
- Alt vindfallet etter stormen i desember 2011 kan ikke bare ligge der å tiltrekke seg sopp og barkbiller, sier Kyllo.
Nyutvikling
Stortinget har vedtatt at avvirkningen i norske skoger skal økes.
- Takket være våre forfedres planting, har vi nå fått denne ressursen. Nå er tiden kommet for å utnytte den, sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum.
For å hente ut verdiene langs kysten, må forholdene legges til rette.
- Skal vi få ut dette tømmeret, må vi ha nye veier, taubaner og kaianlegg som gjør at vi får ned transportkostnadene. Ellers kan vinninga gå opp i spinninga, sier han.
Norske forskere arbeider nå med å gjøre taubanene mer effektive og lønnsomme.
- Mange av dagens taubaner har tre liner, der den tredje brukes til å kjøre ut heiselina. Vi har utviklet et system med to liner som gjør samme jobben. Det har ingen klart før, sier overingeniør Morten Nitteberg ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås i Akershus.
Med den nye vogna, den såkalte løpekatten, sparer man 500 meter ståltau, mange hundre kilo trommel og noen hundre kilo hydraulisk motor.
- Den nye løpekatten kan komme i bruk i løpet av året. Vi tror det vil være stor interesse for denne løsningen også i utlandet, sier han.
Luftig idé
Forskerne på Ås skal også teste om man kan bruke en drone, i dette tilfellet et moderne minihelikopter, når man rigger taubanen.
- I dag må riggelina dras ut manuelt i terrenget, og det er et tungt og farlig arbeid. Mye blir enklere hvis man først kan fly ut en tynn hjelpeline med dronen, og så dra riggelina rundt hogstfeltet og fram etterpå.
Dronen gir også andre muligheter.
- På moderne droner kan man feste et filmkamera. Hvis man kan fly dronen over skogområdet og se bildene direkte på et nettbrett eller pc, vil det være mye raskere og enklere og planlegge hogsten, sier Morten Nitteberg.
Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Artikler, bilder og videoer er til fri bruk i pressen. Denne artikkelen og videoen er laget for Norsk institutt for skog og landskap.
STILLING LEDIG:
-
STS AB Norge søker servicetekniker
Er DU vår nye kollega?
-
SØBSTAD AS søker anleggsmaskinfører, betongarbeidere
Vi styrker teamet vårt og søker flere medarbeidere!
-
Bulder Verksted AS, Solbergmoen søker mekaniker tunge kjøretøy
Er DU vår nye mekaniker?
-
Walan Maskin AS søker maskinfører
Vi søker 2 dyktige maskinførere!
-
BHL Entreprenør AS søker anleggsmaskinfører
Vi søker maskinfører/dumperfører til Volvo A40 & Volvo A45 dumper
-
Gjøvik Graveservice søker lastebilsjåfør
Er DU vår nye sjåfør?
-
Anleggsgruppen AS søker mekaniker
Er DU vår nye kollega?
-
MAN Truck & Bus Norge AS søker mekaniker
Vi søker mekaniker til vårt verksted på Rudshøgda
-
LIEBHERR-NORGE AS søker anleggsmekaniker
Vi søker anleggsmekaniker Romerike/Eidsvoll
-
Oilquick Norge AS søker mekaniker/reisende mekaniker - Anleggsmaskiner
Er du vår nye servicemekaniker?
