Dette har Prognosesenteret beregnet på oppdrag for Maskingrossistenes Forening (MGF). Prognosesenteret har nemlig sammenlignet de samlede eier- og driftskostnadene for batterielektriske anleggsmaskiner med kostnadene for tilsvarende maskiner som går på biodrivstoffet HVO100 (hydrogenert vegetabilsk olje).
For hjullastere i klassen 15–20 tonn er de elektriske maskinene i snitt 3 prosent billigere over fem år. Da er HVO100-prisen satt til 21 kroner literen, og Enova-støtten til 50 prosent. Med maksimal støtte på 60 prosent øker besparelsen til 6,8 prosent. Hvis HVO100 koster 23 kroner literen, blir besparelsen henholdsvis 5,6 og 9,3 prosent.
– Mange stopper ved innkjøpsprisen og konkluderer med at elektriske maskiner er for dyre. Men når vi regner på hva maskinene faktisk koster å eie og bruke over fem år, blir bildet et annet. Tallene viser at elektriske hjullastere er et rimeligere alternativ enn maskiner som går på biodiesel, sier direktør Tone Lindberg Grøstad i MGF.
Før 2027-kravene
Sammenligningen kommer etter at regjeringen har vedtatt nye klimakrav for offentlige bygge- og anleggsplasser fra 1. januar 2027. Regelverket åpner for at biodrivstoff kan brukes i enkelte unntak fra kravene om nullutslipp.
– Bransjen står foran store investeringer. Da må beslutningene bygge på hva maskinene faktisk koster over tid, ikke gamle forestillinger om hva som er billigst. Biodiesel kan fungere i unntakstilfeller, men for hjullasterne i denne beregningen kommer elektrisk best ut, sier Grøstad.
Gravemaskiner dyrere
For gravemaskiner i klassen 17–30 tonn er bildet annerledes. Her er de elektriske maskinene fortsatt dyrere enn tilsvarende maskiner på HVO100. Med en literpris på 21 kroner er merkostnaden 8,6 prosent med 50 prosent Enova-støtte. Med maksimal støtte på 60 prosent er den 3,1 prosent.
– Dette betyr på ingen måte at elektriske anleggsmaskiner klarer seg uten støtte. Tvert imot. Maskinene er fortsatt vesentlig dyrere i innkjøp, og entreprenørene må finansiere en langt større investering fra første dag. Skal flere velge elektrisk, må støtteordningene være både forutsigbare og langsiktige, sier Grøstad.
Bedre arbeidsmiljø
MGF trekker også frem arbeidsmiljøet. Batterielektriske maskiner har ingen lokale eksosutslipp og slipper støyen fra dieselmotoren. Ifølge foreningen kan det bety mindre eksoslukt og et bedre arbeidsmiljø for maskinførere og andre på anleggsplassen.
– Det er lett å glemme at anleggsmaskinen også er en arbeidsplass. Når vi i tillegg til økonomien tar med støy og eksos, er det flere gode grunner til å velge elektrisk, sier Grøstad.