AT.JOBBER | Stillingsmarked

RETTSVERN: Striden sto om kjøper hadde opparbeidet rettsvern eller ikke.

Eide gravemaskinene
– mistet dem til konkursboet

RETTSVERN: Kjøperen hadde betalt for to gravemaskiner og overtatt eierskapet. Likevel kunne selgerens konkursbo ta beslag i dem. Dommen viser hvorfor kjøpere må sikre seg mot selgerens kreditorer.

Publisert

En kjøpekontrakt, betalt kjøpesum og maskiner ført inn i eget regnskap kan gi kjøperen gode grunner til å føle seg trygg. Men dersom selgeren går konkurs, kan det vise seg at eiendelene likevel ikke er sikret. Det fikk Brødrene RS Invest AS erfare etter kjøpet av to gravemaskiner fra SRS Maskin & Landbruk AS.

Eidsivating lagmannsrett slo i en dom 7. juli 2026 fast at investeringsselskapet var blitt eier av begge maskinene. Det var heller ikke bestridt av konkursboet. Kjøperen hadde imidlertid ikke oppnådd rettsvern for overdragelsene, og boet kunne derfor ta beslag i maskinene og selge dem. Kjøperens erstatningskrav førte ikke frem.

Betalte ut leasing

Bakgrunnen var to gravemaskiner, en Volvo EC380 og en Yanmar ViO57-6, som SRS Maskin & Landbruk leaset fra Sparebank 1 Finans Nord-Norge. Entreprenørselskapet fikk etter hvert økonomiske problemer. Planen var at Brødrene RS Invest skulle innfri finansieringen og overta maskinene, slik at den økonomiske situasjonen i SRS kunne bedres.

Kjøperen mente eiendomsretten gikk direkte fra leasingselskapet til investeringsselskapet ved betalingen. Lagmannsretten kom til en annen konklusjon. Leasingselskapet hadde uttrykkelig avvist et direkte salg til Brødrene RS Invest og fastholdt at utkjøpet skulle skje til leasingkunden. Retten la derfor til grunn at maskinene først ble overtatt av SRS, før eiendomsretten gikk videre til Brødrene RS Invest.

Da SRS gikk konkurs 1. august 2024, oppsto spørsmålet om overdragelsen sto seg overfor konkursboet. Boet tok beslag i gravemaskinene og solgte dem sammen med ytterligere eiendeler til Bjarøy Handel AS for samlet 1.050.000 kroner eksklusive merverdiavgift.

Bjarøy videresolgte senere de to gravemaskinene. Ifølge kjøperens anførsler gjengitt i dommen var videresalgsprisen 1.755.000 kroner eksklusive merverdiavgift. Brødrene RS Invest krevde prinsipalt dette beløpet erstattet av konkursboet, i tillegg til et krav knyttet til leie av erstatningsmaskiner. Selskapet mente boets beslag og salg var urettmessig, men fikk ikke medhold.

Eierskap var utilstrekkelig

Rettsvern handler i denne sammenhengen om beskyttelse mot selgerens kreditorer. En kjøper kan ha overtatt eiendomsretten gjennom en gyldig avtale, samtidig som selgerens konkursbo fortsatt kan beslaglegge eiendelen. Det avgjørende er om kjøperen også har gjennomført det som kreves for å sikre rettsvern.

For maskinene i denne saken tok lagmannsretten utgangspunkt i hovedregelen for ikke-realregistrerbart løsøre: Selgeren må fratas rådigheten over gjenstanden. Det må altså skje en faktisk endring som gjør at selgeren ikke lenger kan disponere maskinen som før. Interne avtaler om hvem som eier den, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig.

Retten bygget blant annet på Høyesteretts dom i Aurstad-saken fra 2021. Også den gjaldt anleggsmaskiner som var solgt mellom selskaper, uten at selgeren ble fratatt rådigheten. Høyesteretts flertall kom til at kjøperens eiendomsrett ikke hadde vern mot selgerens konkursbo. Lenke til dommen

Ingen praktisk endring

Yanmar-maskinen sto på en tomt tilhørende Hurdal idrettslag, mens Volvo-maskinen sto på en tomt i Tana som var festet av en person med sentrale roller i begge selskapene. Maskinene ble stående på de samme stedene etter eierskiftet. Etter lagmannsrettens vurdering hadde SRS fortsatt faktisk mulighet til å disponere dem.

Kjøperen viste blant annet til avtalene, regnskapsføringen og forsikringsforholdene. Det ble også anført at nøklene etter utkjøpet formelt bare kunne disponeres av kjøperen og personen som opptrådte på selskapets vegne. Retten fant likevel ikke at det var sannsynliggjort praktiske endringer som fratok selgeren rådigheten.

At maskinene var ført ut av selgerens regnskap og inn hos kjøperen, var heller ikke nok. Det samme gjaldt overføring av forsikring og informasjon til forsikringsselskap om nytt eierskap. Dokumentasjonen bidro til å gjøre overdragelsene etterprøvbare, men oppfylte ikke rettsvernskravet.

Kunne flyttet maskinene

Lagmannsretten pekte på at maskinene eksempelvis kunne ha blitt flyttet til et sted utelukkende tilknyttet kjøperen. Det ville markert at selgeren var fratatt rådigheten som selskapet hadde på de opprinnelige plasseringene.

Retten drøftet også om melding til tredjepersonene på stedene der maskinene sto, potensielt kunne vært tilstrekkelig. En slik melding kan innebære at tredjepersonen heretter skal holde eiendelen for kjøperen og ikke lenger kan utlevere den til selgeren. Lagmannsretten tok imidlertid ikke stilling til om dette ville vært nok akkurat her, fordi slik melding uansett ikke var gitt.

For maskinkjøpere er lærdommen at rettsvern bør avklares som en del av handelen. Dersom maskinen blir stående på samme anleggsplass, lager eller verksted etter kjøpet, bør kjøperen få avklart hvilke konkrete tiltak som kreves for å sikre overdragelsen mot selgerens kreditorer. Kontrakt, betaling og regnskapsføring kan ikke uten videre erstatte disse tiltakene.

Dommen blir stående

Brødrene RS Invest argumenterte også med at innfrielsen av leasingavtalene var ment å hjelpe SRS økonomisk. Lagmannsretten fant langt på vei støtte for dette motivet. Det ga likevel ikke grunnlag for å gjøre unntak fra rettsvernskravet.

Anken ble forkastet, og kjøperen ble pålagt å betale konkursboets sakskostnader på 106.521 kroner for lagmannsretten. Kostnadsansvaret fra tingretten på 155.794,50 kroner ble også stående.

Ifølge Lovdatas opplysninger om saksgangen ble anken til Høyesterett ikke tillatt fremmet. Lagmannsrettens dom blir dermed stående.

Kilde: Eidsivating lagmannsretts dom LE-2026-4718.

Powered by Labrador CMS