AT.JOBBER | Stillingsmarked

KOMBINASJON: En slik kombinasjon har Mercedes-Benz importør Bertel O. Steen testet for å få frem realistiske norske forbrukstall.

Fikk tilbake 90 kWt på vei ned fra fjellet

FORBRUK: På 35 kilometer fra Hardangervidda ned mot Eidfjord steg batterinivået i el-lastebilen med 15 prosentpoeng. På glatt vinterføre fikk sjåføren langt mindre igjen for utforkjøringene.

Publisert

Da den elektriske trekkvogna kom til Eidfjord, hadde den regenerert rundt 90 kWt siden den startet nedkjøringen fra Hardangervidda. Vogntoget veide 43,7 tonn, og veien falt rundt 800 høydemeter på 35 kilometer. Først rundt Voss var batterinivået tilbake på omtrent samme nivå som ved starten av nedkjøringen, ifølge Bertel O. Steen Lastebil og Buss.

De 90 kWt som gikk tilbake til batteriet, tilsvarer energien trekkvogna i snitt brukte på drøyt 60 kilometer på Oslo–Bergen tur-retur. Det er ett av resultatene Mercedes-importøren har fått ved å kjøre elektriske lastebiler på norske langtransportruter, med ulike vogntogoppsett, vekter og føreforhold.

Gjenvant strøm begge veier

Importøren hadde kjørt samme vei med en mindre eActros 300 i oktober 2023. Den toakslede skapbilen veide 19 tonn og regenererte 20,4 kWt, tilsvarende sju prosentpoeng på batteriet, i nedkjøringen mot Eidfjord. På hele turen Oslo–Bergen tur-retur brukte den i snitt 87 kWt per 100 kilometer.

Også på februarturen med eActros 600, da det lå snø og is på veien over Hardangervidda, registrerte importøren rundt 300 kWt gjenvunnet energi i hver retning mellom Oslo og Bergen. Det er summen av det lastebilen regenererte underveis. Batteriet leverte samtidig energi til framdrift mellom utforkjøringene og innbremsingene. På vinterturen til Trondheim var føret så glatt at sjåføren ifølge importøren fikk langt mindre anledning til å bruke regenereringen.

Under 300 kilometer

ENERGI: Grafen viser hva som påvirkes av vær og føre, og hva som er unikt for elbil og hva som har lik påvirkning uavhengig av drivlinje.
MOTSTAND: Med snødekt vei, nordiske vinterdekk og tykkere kald luft øker energiforbruket kraftig, uavhengig av drivlinje

På Oslo–Bergen tur-retur i mildvær brukte den toakslede eActros 600-trekkvogna i snitt 142 kWt per 100 kilometer. Med rundt 600 kWt tilgjengelig i batteriet gir det en beregnet rekkevidde på 422 kilometer. På vinterturen i februar, med rundt en halv minusgrad i snitt, nordiske vinterdekk og et vogntog som var rundt seks tonn tyngre, steg forbruket til 212 kWt per 100 kilometer. Det tilsvarer 283 kilometer beregnet rekkevidde.

På Oslo–Trondheim økte snittet fra 131 kWt per 100 kilometer i mildvær til 213 kWt på vinterturen. Da kjørte importøren en treakslet containerbil med slepvogn på til sammen 49,7 tonn, i rundt ti minusgrader. Den beregnede rekkevidden gikk fra 458 til 282 kilometer. På de to rutene var vinterforbruket dermed rundt 49 og 63 prosent høyere. Både vekt, dekk og vogntogoppsett varierte mellom testene, sammen med temperatur og føre.

Vinterføre koster energi

Vinterdekk, snø i veibanen og tettere kaldluft øker motstanden en lastebil må overvinne, både med dieselmotor og elektrisk drivlinje. I Daimler Trucks vintertest av eActros 600 økte energiforbruket med rundt 25 prosent fra sommertesten til kjøring på bar vei ved to minusgrader. Økt rulle- og luftmotstand sto for 15 av de 25 prosentene. På snø- og isdekket vei med nordiske vinterdekk viser importørens gjennomgang at økt kjøremotstand sto for 40 av de 49 prosent merforbruk, altså rundt fire femdeler. Resten skyldtes i hovedsak oppvarming og at bilen gjenvant mindre energi ved bremsing. De samme kreftene virker på en dieselbil, mens prosenttallene viser hvor mye de slo ut i energiforbruket til el-lastebilen i denne testen.

Ladet før fjellet

På vinterturen mot Bergen stoppet sjåføren ved tungbilladeren på Gol med 38 prosent igjen på batteriet. Importøren peker på at en tungbillader nærmere Geilo ville gjort det mulig å kjøre lenger før ladestoppen og dermed kun hatt en ladestopp. På vinterturen til Trondheim ble det to ladestopp hver vei, men også her ville man ha kunnet redusere stoppen ved en ladestasjon som lå bedre strategisk til.

Bertel O. Steen har også regnet på hvor langt bilen kommer etter en 45 minutters ladepause. Med et forbruk på 130–140 kWt per 100 kilometer og en snittfart på 65 km/t vil bilen bruke rundt 380–410 kWt på fire og en halv time. Hvis den får 400 kW gjennom hele pausen, kan den ta imot 300 kWt. Sammen med energien som er igjen i batteriet, holder det til en ny like lang kjøreperiode i regneeksempelet.

Med vinterforbruket fra Trondheim-turen og en snittfart på 55 km/t bruker bilen derimot rundt 527 kWt på fire og en halv time. Selv med 300 kWt tilført i pausen rekker energien da til rundt 175 kilometer videre ved samme forbruk, om lag 73 kilometer kortere enn den første etappen.

DEMOBIL: Bilen fotografert under Mercedes-Benz Driving Experience Rudskogen i 2025

Ti turer med modulvogntog

En av importørens kunder prøvde også en treakslet eActros 600 som 25,25 meter langt modulvogntog i egen drift. I mai og juni kjørte kunden ti turer med last fra Oslo til Vestby og Sandefjord og tomkjøring tilbake. Gjennomsnittlig vogntogvekt var 40 tonn. Ved rundt 15 grader endte snittforbruket på 158,2 kWh per 100 kilometer, tilsvarende rundt 380 kilometer beregnet rekkevidde. Ifølge importøren valgte kunden etter testen å kjøpe flere elektriske lastebiler til kjøringen.

Vil teste likt

Bertel O. Steen planlegger å kjøre en treakslet trekkvogn med 50 tonn vogntogvekt både sommer og vinter for å få mer sammenlignbare tall. Oslo–Bergen, Oslo–Trondheim og Oslo–Kristiansand–Stavanger står på planen.

Bertel O. Steen oppfordrer alle lastebilimportører til å teste el-lastebilene under realistiske norske forhold og offentliggjøre resultatene.

Powered by Labrador CMS